Copernicus
Copernicus er et stort jordobservasjonsprogram i Europa (EU), hvor også Norge er med. Finansiering fra EU er sikret frem til 2020 og programmet går ut på å gjøre nytte av blant annet satellittdata for å overvåke atmosfære, hav og klima. Prosjektet skal hjelpe oss til å forstå hvordan vår planet og dens overflate, atmosfære og klima er i endring, hvilken rolle menneskelige aktiviteter spiller i disse endringene og hvordan det vil påvirke vårt daglige liv.
Målgrupper er beslutningstakere, bedrifter og allmennhet som trenger pålitelig og oppdatert informasjon om hvordan jorden og klimaet er i endring. Copernicus-programmet, tidligere kjent som GMES (Global Monitoring for Environment and Security), gir dette.
I tillegg til jordobservasjonssatellitter brukes bakkestasjoner og luft- og sjøbårne sensorer.
Budsjettet er på flere milliarder euro. Det består av seks områder, og MET er involvert områdene marine, atmosfære og klimaendringer. Meteorologisk institutt er involvert i en rekke kontrakter i Copernicus sin atmosfæretjeneste CAMS (=Copernicus Atmosphere Monitoring Service), som tilsammen utgjør tre hele stillinger på Avdeling for klimamodellering og luftforurensning.
Copernicus’ seks områder:
- land
- marine
- atmosfære
- klimaendringer
- krisehåndtering
- sikkerhet
Basert på Copernicus’ tjenester og data, blir mange tjenester skreddersydd til bestemte offentlige eller kommersielle behov, noe som også resulterer i nye forretningsmuligheter.
Copernicus-programmet koordineres og ledes av EU-kommisjonen. Utviklingen av infrastruktur for observasjon er utført i regi av European Space Agency (satellittdelen) og European Environment Agency sammen med medlemsstatene (bakkestasjonene). Etter noen år med forskning og utvikling, skal Copernicus foreløpig driftes av EU fram til 2020.
Tjenestene er utviklet i ulik grad. Noen er i drift, mens andre er pre-operative eller i utvikling.
Alle tjenestene tilbys gratis for brukerne.