Ny definisjon av hetebølger i Norge

Meteorologisk institutt prøver ut en ny definisjon av norsk hetebølge som innebærer at den gjennomsnittlige minimumstemperaturen ikke kryper under 16 grader. 

Den nye definisjonen skiller seg fra den gamle ved å ta utgangspunkt i en femdagersperiode i stedet for en tredagersperiode. 

For å kunne kalle noe en hetebølge, trengs det en gjennomsnittlig makstemperatur på 28 grader eller mer over en periode på fem dager. I samme periode må minimumstemperaturen i snitt ligge på minst 16 grader.  

Fenomenet kalles fra nå av en “norsk hetebølge” og skiller seg fra hetebølgene vi har sett blant annet i Spania og California. Foreløpig inngår dette i et prøveprosjekt fra Meteorologisk institutt (MET). Både navnet og definisjonen kan bli endret senere. 

Overvåker hetebølgene

Fra 1. juni har MET for første gang drevet systematisk overvåkning av hetebølger i Norge. Hensikten er å få mer erfaring med fenomenet og om mulig kunne se hvordan hetebølgene utvikler seg i fremtiden. I samarbeid med norske helsemyndigheter vil MET også se nærmere på effektene av hetebølger for å vurdere om det er grunnlag for å sende ut farevarsler. 

– Det er ulik sårbarhet for hete rundt om i verden, alt etter hva man er vant til og hvordan infrastrukturen er bygd opp, sier Solfrid Agersten, leder av værvarslingen i Oslo på Meteorologisk institutt.

Klimaendringer

Antall tilfeller av hetebølger har økt de siste årene. Toppen i Oslo kom den varme sommeren 2018 med hele 19 hetebølger, det vil si 19 femdagersperioder. Her må man merke seg at én enkelt dag kan inngå i flere hetebølger siden kriteriene kan være oppfylt mange dager på rad. 

Det har også blitt flere områder der man opplever hetebølger her i landet.  

– Med klimaendringer og stigende temperaturer forventer vi at hetebølgene vil komme hyppigere og at området som rammes av hetebølger vil øke enda mer. Skadepotensialet knyttet til hetebølger kan derfor bli større i framtiden, sier klimaforsker Reidun Gangstø Skaland. 

Redusert allmenntilstand 

Hetebølger fører som regel med seg en fare for dehydrering, dårlig nattesøvn og redusert allmenntilstand. I en studie fra 2018 ble det ikke registrert noen økning i dødsfall i Norge knyttet til hetebølger, men klimaendringer og hyppigere hetebølger gjør at dette kan være i endring. 

– Noen er mer sårbare for hete enn andre er, som for eksempel spedbarn og eldre. Har man sjans til å flytte på seg, vil det oppleves som kjøligere å oppholde seg på steder med mer vind og skygge, sier Agersten.

Innendørs bør man også være oppmerksom på at varmen stiger til de høyere etasjene, og at det kan bli varmt rett under mørke tak som absorberer solinnstrålingen.

Les mer i rapporten Hetebølger i Norge 1961-2020