elvestuen
Statsråd Ola Elvestuen lanserte Klima- og miljødepartementets budsjett ved Meteorologisk institutt på Blindern 8. oktober. Foto: Kathinka Dalland Evans

Statsråd Elvestuen lanserte statsbudsjettet på MET

Nå som Meteorologisk institutt hører inn under Klima- og miljødepartementet, valgte statsråden å lansere sitt første forslag til statsbudsjett på Blindern.

- MET er riktig sted å være i dag fordi de både viser effektene av å ikke handle for å begrense klimautslippene, og dessuten bidrar til grunnlaget for klimatilpasning, og dermed tiltakene som må gjennomføres, sier Elvestuen.

Han la fram det totale budsjettet for sitt departement.

Internasjonalt fokus

- Denne dagen har vært spesiell for klimafeltet. Vi begynte dagen med lanseringen av FNs klimapanel IPCC sin spesialrapport. Den viser at det er enorme forskjeller på konsekvensene mellom 1,5 og 2 graders oppvarming. Rapporten viser hvor høyt lista ligger for å nå målet, men viser også at det er mulig. Vi kjenner tiltakene, men det må gå mye, mye raskere, sa Elvestuen ved budsjettlanseringen.

Han la stor vekt på internasjonale løsninger.

Klima- og miljødepartmentet skriver i budsjettforslaget om METs internasjonale rolle: “Forutan å støtte opp om norsk utanrikspolitikk oppfyller òg Meteorologisk institutt ei generell oppmoding frå WMO om at i-land bistår i u-land innan utviklinga av meteorologi.”

Klimabistand

I tillegg til beskrivelsen av instituttet i Klima- og miljødepartementets budsjettforslag er bistandsarbeidet til Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og MET nevnt i Utenriksdepartementets forslag, blant annet arbeidet med medkapasitetsbygging ved meteorologitjenestene i Bangladesh, Vietnam og Myanmar. Vi vet foreløpig ikke om det vil bli en økning i bevilgningen over UDs budsjett.

Den foreslåtte bevilgningen til internasjonalt samarbeid dekker Norges forpliktelser innenfor samarbeidet med eksempelvis EUMETSAT, ECMWF, WMO og andre, og er på 172,6 MNOK.

Fornøyd

For MET sin del er bevilgningen på kr 313,9 millioner kroner, en økning fra kr 302,4 millioner i 2018.

- Dette er det all grunn til å være fornøyd med. Jeg er særlig glad for bevilgningen til satsingen på dynamiske geodata, som er den faglige prioriteringen MET hadde satt høyest i vårt satsingsforslag til departementet, sier direktør for Meteorologisk institutt, Roar Skålin.

Bedre forvaltning og lagring

Dynamiske geodata er data som beskriver prosesser i miljøet rundt oss og endrer seg i rom og tid. Meteorologisk institutt ønsker å satse på bedre lagring og forvaltning av slike data, slik at det blir lettere også for andre institusjoner å bruke og koble dataene sammen, til bruk for egne formål. I budsjettforslaget ligger det fem millioner kroner til denne satsingen for MET i 2019, og deretter fem millioner kroner i årene 2020-2022.

- MET har høy kompetanse og stor aktivitet innenfor tilgjengeliggjøring, deling og integrasjon av data. Det er av stor verdi at dataene våre blir brukt og gir nytteverdi for samfunnet, sier Roar Skålin.

Utstrakt bruk bidrar også til forbedring av dataene som produseres.

- MET er dessuten avhengig av standardisert dataforvaltning og frie data. For all vår aktivitet må MET ha tilgang til data fra andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt, ikke minst for ny utvikling innen helhetlig jordsystemmodellering, sier Skålin.

Stø kurs

- Det ser ut til at budsjettforslaget fastholder den kursen MET har hatt over flere år, og ikke gir nye styringssignaler. Statsbudsjettet inneholder god omtale av vårt arbeid innen klima (“Meteorologisk institutt er blant dei fremste kunnskapsmiljøa i Noreg på klimaendringar””), beredskap og bidraget til langtransportert luftforurensninger, sier direktør Skålin.