Store konsekvenser av kun en halv grads oppvarming
Ifølge Parisavtalen skal verdens land forsøke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Trond Iversen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt og professor ved Universitetet i Oslo, har ledet et forskningsprosjekt som har sett på hvordan jordens klima påvirkes dersom vi klarer å nå dette målet. Skadevirkninger fra værrelaterte hendelser vil reduseres betydelig om vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 istedenfor 2 grader.
- Sammenliknet med 1,5 grader, gir 2 graders oppvarming mer nedbør i Nord-Europa. Det skyldes økt fordamping fra havene og flere lavtrykk som beveger seg lenger nord over Nord-Atlanteren. I middelhavslandene blir situasjonen motsatt, her kan det bli betydelig lengre perioder med lite nedbør, sier Iversen.
Det kan igjen gå ut over vannforsyningen i regionen, som forutsetter nok nedbør om vinteren.
Overraskende funn
- Jeg må si at jeg ble ganske overrasket over de markante forskjellene i tørke i sør og smelting av havis i nord, altså i Arktis. Det virker som om flere klimaprosesser passerer visse terskler mellom 1,5 og 2 grader. Det så jeg ikke for meg på forhånd.
Den største konsekvensen for Norge ved to graders oppvarming blir ifølge forskerne økt nedbør og spesielt mer intens nedbør.
Økende ulikheter
Flere studier inngår i Iversens prosjekt. En av disse viser en 20 prosent økning i dødelighet hos mennesker knyttet til tørke når den globale oppvarmingen øker fra 1,5 til 2 grader. En annen studie viser at de økonomiske ulikhetene mellom rike og fattige land forverres ytterligere. Det skyldes særlig at hetebølgene slår sterkere ut i subtropiske områder. En tredje studie ser på hvordan temperatur- og nedbørekstremer påvirker prosesser og endringer av landjorden. Alle studiene inngår i det vitenskapelige grunnlaget for FNs klimapanel.
Betydelig forskjell
Den internasjonale klimaavtalen ble vedtatt i 2015, med mål om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C. Helst skal oppvarmingen stoppe ved 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Da avtalen ble undertegnet visste forskerne for lite om konsekvensforskjellen ved en halv grads oppvarming, og det internasjonale forskningsmiljøet ble invitert til se på konsekvensene.
- Å styre globale klimaberegninger til å treffe spesifiserte globale temperaturmål er nytt, og ble aktualisert av avtalen fra Parismøtet og beslutningen om å følge opp denne med en spesialrapport fra FNs klimapanel, sier Iversen.
1000 beregninger
FNs klimapanel IPCC lanserer i dag en spesialrapport om 1,5 gradersmålet. Rapporten vurderer følgene av et slikt mål, og hvordan det kan nås.
Prosjektet HappiEVA er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, CICERO, Universitetet i Bergen, Uni Climate og Bjerknessenteret. Forskerne har tatt utgangspunkt i ca. 1000 beregninger av tre tilstander for jordens klima: nåtidsklima, klima ved 1,5 og 2 graders global oppvarming sammenlignet med før-industriell tid (1860-1880).
Forskerne har levert et stort antall beregninger med den norske jordsystem-modellen (NorESM) til et internasjonalt samarbeid med flere modellsentre.
Les mer:
-
Ny forskning gir ny kunnskap om effekter av 1,5-gradersmålet (Forskningsrådet)