Værklar, klimasmart og vannklok
23. mars er det Verdens meteorologidag, og årets tema er “Værklar, klimasmart». I dette ligger det også å være «vannklok», spesielt for oss i Norge, som vil oppleve flere og kraftigere regnskyll i framtiden.
Grønne tak er tilbake på moten!
Historien har vist at det å grave ned vannet i underjordiske bekker ikke er riktig vannklokt. Vannet vil likevel finne sin vei til overflaten når det regner nok. Derfor har Oslo kommune bestemt seg for å forbedre lokal overvannshåndtering, med blant annet grønne tak og trygge flomveier på overflaten i form av åpne bekker. Dette er en vinn-vinn-løsning: Vi tar kontroll over vannet og leder det mot sjøen på en sikker måte. Vann på overflaten i form av bekker, innsjøer og små bassenger er dessuten estetisk vakkert og sårt tiltrengt i et mer og mer asfaltert miljø. Bra for byen, bra for folkehelsen, og ikke minst; bra for økonomien, da kraftige regnskyll vil kunne håndteres bedre enn i dag.
Det regner kraftigere enn før
Noen enkle fakta om klima og klimaendringer:
- Temperaturen på jorden stiger.
- En varmere atmosfære blir fuktigere og gir derfor mer nedbør.
- I Norge har temperaturen økt med over 1 grad siden år 1900, og årsnedbøren har økt med nesten 20 prosent.
I Oslo har imidlertid den kraftigste nedbøren i løpet av ett døgn økt med 30 prosent de siste femti år, og høyeste nedbørmengde i løpet av én time er doblet i løpet av samme periode.
Det finnes få lange måleserier av “korttidsnedbør” (nedbør som varer mindre enn ett døgn), men de fleste viser at kraftig nedbør kommer oftere og mer intenst over hele landet enn tidligere. Beregninger tyder også på at denne utviklingen vil fortsette fram mot år 2100.
For å ta hensyn til dette i arbeidet med klimatilpasning i Norge, anbefaler Meteorologisk institutt (MET) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det ved bygging av ny infrastruktur må tas høyde for at intense regnskyll øker med hele 40 prosent.
Planlegging sparer samfunnet for milliarder
Til sammen vil kraftig nedbør og overvann kunne gi skader for 45 til 100 milliarder kroner i løpet av de neste førti årene, dersom det ikke settes inn tiltak. Tallene er beregnet av Overvannsutvalget (NOU 2015:16).
All infrastruktur bør kunne tåle typiske regnskyll, men kritisk infrastruktur skal bygges slik at det også tåler sjeldent kraftige nedbørepisoder. Dessverre blir regningen skyhøy og uhåndterlig om alt skal dimensjoneres etter høyest mulige nedbørmengde. Fornuftig dimensjonering kan derfor spare samfunnet for store utgifter, ved å redusere skadekostnader fra kraftige regnskyll, og ved å unngå unødvendige kostnader ved overdimensjonerte avløpssystemer.
Dimensjonerende nedbør
For å bidra til dimensjonering av infrastruktur som tåler kraftig nedbør og overvann, beregner MET såkalte «dimensjonerende nedbørverdier». Disse verdiene gir et mål for hvilke nedbørmengder som kan komme på et gitt sted, og hvor ofte de kan komme. Her er det store forskjeller i ulike deler av Norge. Når det gjelder kortvarige regnskyll, er det områdene rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten som tar den verste støyten. Vestlandet dominerer når det gjelder langvarig regnvær.
Vi må forberede oss!
Skadekostnadene fra oversvømmelse kan bli svært store dersom det ikke iverksettes tiltak. Selv ikke med dagens klima er vi i stand til å håndtere de kraftige regnskyllene. For å håndtere morgendagens klima er vi nødt til å være vannkloke i dag.