Varsel om høg vannstand
Vannstand langs kysten og i fjordene varierer med astronomisk tidevann og værets virkning. Astronomisk tidevann beregnes av Kartverket. Værets virkning beregnes av Meteorologisk institutt.
Leter du etter vannstandsvarsel? Det finner du på Kartverkets nettside sehavnivå.
Hva er vannstand?
Tidevann
Astronomisk. Variasjoner i tiltrekningskreftene fra månen og sola.
Værets virkning
Varierende lufttrykk og vindpåvirkning. Kraftige lavtrykk kan øke vannstanden kraftig (stormflo).
Total vannstand = Tidevann + værets virkning

Vannstanden blir målt av Kartverket. De har 23 målestasjonar for vannstand langs norskekysten.
I Oslofjorden og på sørlandskysten er det liten variasjon i tidevannet, her er værets virkning viktigst. Fra Stavanger til Lofoten bidrar tidevannet og værets virkning omtrent like mye til den totale vannstanden. Fra Lofoten til Grense Jakobselv er det stor variasjon i tidevannet og værets virkning er ikkje så viktig for den totale vannstanden.
Varsling av høy vannstand
Høy vannstand kan føre til ødeleggelser i kyst- og fjordområder. Og derfor sender MET ut varsel når det er ventet høy totalvannstand. MET varsler farenivå for den totale vannstanden.

Konsekvenser og anbefalte tiltak ved høy vannstand blir beskrevet av farenivået til varselet.
Gult varsel
Oversvømmelser kan gi vannskader på infrastruktur og bygninger enkelte steder i strandsonen. Sjekk fortøyningen til båten og sikre løse gjenstander i strandsonen.
Oransje varsel
Oversvømmelser kan gi vannskader på infrastruktur og bygninger flere steder i strandsonen. Sjekk fortøyningen til båten og sikre løse gjenstander i strandsonen.
Rødt varsel
Oversvømmelser kan gi vannskader på infrastruktur og bygninger mange steder i strandsonen. Sjekk fortøyningen til båten og sikre løse gjenstander i strandsonen.
Situasjoner med sterk vind og høye bølger inn mot kysten kan øke skadeomfanget og gi sterkere anbefalinger.
Kriterier for vannstandsvarsel
Referansenivå er sjøkartnull.
Aktsomhetsnivå ved høy sannsynlighet |
![]()
|
![]()
|
![]()
|
Farenivå | Moderat [cm] | Stor [cm] | Ekstrem [cm] |
Viker | 161 | 187 | 199 |
Oscarsborg | 179 | 205 | 215 |
Oslo | 183 | 214 | 230 |
Helgeroa | 150 | 173 | 184 |
Tregde | 122 | 136 | 146 |
Stavanger | 153 | 163 | 173 |
Bergen | 207 | 220 | 235 |
Måløy | 255 | 267 | 277 |
Ålesund | 273 | 290 | 300 |
Kristiansund | 291 | 306 | 316 |
Heimsjøen | 320 | 337 | 348 |
Trondheim | 364 | 380 | 390 |
Mausund | 307 | 322 | 332 |
Rørvik | 332 | 354 | 364 |
Bodø | 364 | 387 | 398 |
Narvik | 410 | 437 | 453 |
Kabelvåg | 389 | 415 | 426 |
Andenes | 288 | 310 | 320 |
Harstad | 291 | 309 | 320 |
Tromsø | 347 | 363 | 373 |
Hammerfest | 346 | 363 | 373 |
Honningsvåg | 344 | 362 | 372 |
Vardø | 390 | 408 | 418 |
Nyttige begreper
Tidevann
Tidevann er gravitasjonsbølger. Sterkest virker månen, men sola har også betydning. Disse lager hver sine bølger, men ved nymåne og fullmåne vil bølgene komme i fase (spring). Høyeste vannstand blir det når et kraftig lavtrykk gir sterk vind mot kysten over tid samtidig med springflo.
Flo
Flo eller høyvann er den høyeste vannstanden i den daglige variasjonen av tidevann. Tida mellom to påfølgende høyvann er ca. 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt månedøgn. Flo følger i prinsippet månens gang rundt jorda, og er sterkest på den sida av jorda der månen er. Det er også flo på motsatt side, men der er virkninga av månen litt svakere, og høyvannet blir derfor litt lavere.
Fjære
Fjære eller lavvann er den laveste vannstanden i den daglige variasjonen av tidevann. Tida mellom to lavvann er som for høyvann ca. 12 timer og 25 minutter. Fjære opptrer i prinsippet midt mellom to påfølgende høyvann.
Stormflo
Stormflo er når værets bidrag er stort, det vil si at vinden sørger for opphopning av vann langs kysten og/eller lufttrykk er lavt.
Les mer
Vil du vite mer om tidevann og vannstand, gå til sehavniva.no. Der finner du også statistikk.