Ny normal i klimaforskningen

Hvorfor bytter vi normalperiode? 

I 1935 ble det enighet i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om at en trengte en felles referanse for klima, såkalte standard normaler.. De ble enige om at hver periode skulle vare 30 år. På den måten sikret man en lang nok dataperiode, men unngikk påvirkning fra kortvarige variasjoner. Den første  normalperioden skulle gå fra 1901 - 1930. Det ble også enighet om at normalene skulle byttes hvert 30. år. 

I 2014 vedtok WMO sin Klimakommisjon at normalene fortsatt skal dekke 30 år, men nå skal byttes hvert 10. år på grunn av klimaendringene. Klimaet i dag endrer seg så mye at normalene i slutten av perioden ikke lenger reflekterer det vanlige været i et område. Når klimaet endrer seg raskt, slik det gjør nå, må vi endre normalene hyppigere enn før for at de bedre skal beskrive det aktuelle klimaet. 

Hva innebærer endringen? 

Tidligere har vi sammenlignet dagens klima med et gjennomsnitt fra 30-årsperioden 1961-1990, men fra nå skal vi sammenligne det med perioden 1991-2020. 

I dag er definisjonen av normalvær viktig av flere årsaker. Meteorologene ønsker å ta utgangspunkt i et vær folk kan kjenne seg igjen i, og ikke minst varsle når været blir veldig uvanlig, som ved ekstremvær.

Men det handler ikke bare om hvordan man kommuniserer været med folk. Det handler også om at vi skal bygge hus og veier som tåler vårt klima. Er dataene for gamle, tilpasser vi oss et klima som ikke lenger eksisterer.

På grunn av klimaendringene er den nye normalperioden 1991-2020 varmere enn den forrige normalperioden 1961-1990. Når vi sammenligner en varm måned med en varmere normal blir da forskjellen mellom den varme måneden og normalen mindre. Forskjellene mellom været nå og den nye normalen vil bli mindre enn de var da vi sammenlignet med en eldre og kjøligere normal. 

Hva er en klimanormal?

En klimanormal er et gjennomsnitt av været (for eksempel temperatur, nedbør eller vind) over en periode på tredve år. Klimanormaler brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet, både fra tidligere perioder til i dag, og fra i dag til et beregnet framtidsklima. De kan også brukes til å sammenligne klimaet på forskjellige steder. I tillegg brukes de til å få kunnskap om hva som er dagens klima på et sted, slik at for eksempel infrastruktur kan tilpasses det typiske været der den bygges. 

Perioden 1961-1990 har foreløpig blitt beholdt som en standard referanseperiode for å vurdere endringer i klima over lengre tidsperioder.

Hvorfor har vi klimanormaler?

Å ha en normal er å ha et referansepunkt. Det gjør at vi kan sammenlikne været nå mot hva som er  forventet, og at vi kan beskrive hvordan klimaet forandrer seg over tid.

Normalene brukes også som grunnlag for regelverk i forbindelse med bygging (og planlegging av vedlikehold) av hus, veier og annen infrastruktur. Et eksempel er at det stilles krav til hvor mye og tung snø hustak skal kunne tåle i forskjellige regioner i landet.

Normalene brukes også som referanser når en for eksempel sammenligner klimautviklingen mellom land og regioner.

Hvordan lages en normal?

I prinsippet er det enkelt å lage klimanormaler: det er bare å beregne gjennomsnittet av observasjoner gjennom 30 år. Men det er et par utfordringer. For det første har mange værstasjoner ikke vært i drift gjennom hele perioden, og de aller fleste mangler noen verdier også i den perioden de har vært i drift. For det andre skjer det gjerne endringer ved værstasjonene i løpet av 30 år som kan påvirke målingene, som at måleinstrumentene skiftes ut,  flyttes eller at omgivelsene endres. 

Verdens meteorologiorganisasjon har derfor laget anbefalinger for å beregne klimanormaler. Der anbefales det at det skal være målinger fra minst 80 prosent av årene (altså 24 år i en 30-års periode) for at normaler skal kunne beregnes. I Norge har vi laget enda strengere rammer for våre normalberegninger, og et stort arbeid er lagt ned, både for å fylle “hull” i måleserier og justere for endringer i instrumentering, omgivelser eller flyttinger som påvirker målingene.  

Kilde: Retningslinjer fra Verdens Meteorologiorganisasjon for beregning av klimanormaler

Hvordan har klimaet i Norge endret seg?

I Norge har gjennomsnittstemperaturen økt med over en grad Celsius siden 1900. Dette er ikke så langt fra den globale temperaturøkningen, men mens vi globalt har sett en temperaturøkning fra normalperiode til normalperiode, ser dette litt annerledes ut i Norge. I perioden fra 1900 til 1930-årene var det en økning i temperaturen. Så hadde Norge noen kjølige periode i 1960-årene og rundt 1980. Perioden 1961-1990 var derfor kaldere enn perioden 1931-1960, og i landsgjennomsnitt kun litt varmere enn perioden 1901-1930.

Men fra 1980 har det vært en betydelig oppvarming, og perioden 1991-2020 er definitivt den varmeste normalperioden hittil, både i Norge som helhet og i alle landsdeler.  

Oppvarming fører til at luften har økt kapasitet til å holde på fuktighet, som legger til rette for mer nedbør. Siden 1900 har gjennomsnittsnedbøren i Norge økt med cirka 20 prosent. Det er stor variasjon i prosentvis økning mellom forskjellige regioner, men på årsbasis har ikke nedbøren avtatt i noen region. I likhet med temperaturen, har også nedbøren økt mest etter 1980. Vi har både fått flere dager med nedbør, og flere dager med kraftig nedbør.    

 

Hvorfor er en normalperiode 30 år?

Når en jobber med klima ønsker en å lage et gjennomsnitt over lengre perioder for å unngå at enkelthendelser påvirker datasettet for mye. Samtidig er det ikke praktisk å ha for lange perioder.

Da den første normalperioden (1901-1930) ble vedtatt på 30-tallet, hadde man rundt 30 år med observasjoner fra flere steder på kloden. Ut fra dette ble 30 år vedtatt som et kompromiss mellom ønske om lengst mulige serier og tilgjengelige data.

Ser en statistisk på det er 30 år et minimum en for å beregne en normal som ikke blir for påvirket av enkelthendelser og år.

Er det ikke rart at vi i 2020 fortsatt bruker 1961-1990 for beskrivelsen av “normalt” vær?

Det er sant at dette er litt rart, men det skyldes at vi følger standardene til Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Den raske oppvarmingen fra forrige standard normalperiode gjør imidlertid at det absolutt er på tide med en oppdatering nå.

I fremtiden vil standard normalperiodene fortsatt være på tredve år, men de vil oppdateres hvert tiende år i de fleste land. Dette ble vedtatt i Klimakommisjonen i Verdens meteorologiorganisasjon i 2014, nettopp på grunn av de raske endringene som nå skjer. Nye metoder og verktøy for beregninger av normal gjør dessuten at det vil være mindre arbeidskrevende enn tidligere å oppdatere standardnormalene.

Er det ikke rart at vi nå aksepterer et varmere klima som "normal"?

Normal i denne sammenheng er et statistisk begrep for et gjennomsnitt. Normalperioden er en pragmatisk tilnærming til å ha referanseverdier for klimaet (og været) vi opplever nå.

Så når temperaturen øker, følger normalen etter, etter ti eller tredve år. Dette har ikke noe å si for klimaovervåkningen eller klimaendringene, klimaet har endret seg like mye selv om referansepunktet er endret.