Aldri før har det vært så stor skipstrafikk i arktiske farvann

Vi er på vei inn i vinter- og mørketid. På mange vis er dette den mest ekstreme tiden av året å ferdes med skip rundt i Arktis, både når det gjelder polarmørke, økt tilfrysning av is på havet og kraftige værtyper. 

Men det er i vinterhalvåret den største økningen av skipstrafikk registreres – til tross for disse ekstreme forholdene. Det vekker bekymring blant forskere fordi det øker faren for ulykker i dette sårbare området.

– Tall fra 2013 til 2022 viser at den arktiske skipsfarten har tredoblet seg vinterstid, sier Malte Müller, forsker ved Meteorologisk institutt og i prosjektet PRISMAS (se faktaboks)

Enorm økning langs den nordlige sjøruten

Den største aktiviteten registreres langs den nordlige sjøruten, Beringhavet, Vest-Grønland inkludert områdene ved Hudsonstredet, og Svalbard.

Fram til 2021 var økningen i skipsfart langs den nordlige sjøruten enorm, med opptil 500 seilinger i måneden. Først og fremst handlet denne aktiviteten om mineral- og oljeindustri i russisk sone. I 2021 stagnerte skipsfarten, med en betydelig nedgang i 2022. Forskerne mener årsaken til dette mest sannsynlig skyldes de internasjonale konfliktene rundt krigen i Ukraina.

Polarkoden kan forbedres

For å redusere risikoen for ulykker i nordlige farvann ble Polarkoden innført i 2017. Polarkoden regulerer blant annet arktisk skipsfart ved å spesifisere farlige forhold. Polarkoden har regler for utforming og konstruksjon av skip, utstyr, operasjonelle forhold, opplæring og beskyttelse av miljøet.

– Vi fant ut at Polarkoden kan forbedres ved å integrere maritime varslingssystemer og beskrive enda bedre farlige forhold.

Internasjonalt har det lenge vært jobbet med å utvikle et regelverk for polare farvann som tar høyde for de særegne forholdene. Norge og Sjøfartsdirektoratet har ledet arbeidet med å utvikle et bindende internasjonalt regelverk for operasjoner i området. Dette regelverket tar høyde for de spesielle risikofaktorene.

Viktig for Arktisk råd

Forskningsprosjektet har tatt i bruk overvåkingsdata fra Protection of the Arctic Marine Environment (PAME) sin database. PAME er en av seks arbeidsgrupper som omfattes av Arktisk råd. Ekspertene der jobber for å beskytte det arktiske havmiljøet.

– Det blir viktig å følge opp vår forskning for å finne ut hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen av varslingsproduktene opp mot ekstremvær og farlige havisforhold – og opp mot Polarkodens rammeverk, sier Malte Müller, forsker ved Meteorologisk institutt.