Det er 33 år siden vi har målt en så kald dag i april
Nord-Norge fikk en kald start og fem stasjoner med 15 til 20 års drift fikk den kaldeste april som noen gang er registrert. Landet sett under ett ender 0,6 grader under normalen.
Totalt ble det satt 17 kulderekorder i Norge. Et par værstasjoner i Finnmark registrerte de største avvikene, med rundt to grader under normalen.
– Laveste temperatur ble målt på Cuovddatmohkki i Finnmark. Den 5. april var det -32,9 grader. Så lave temperaturer i april har vi ikke hatt siden 1991, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Landstemperaturen for april endte 0,6 grader under normalen.
– Avslutningen av april ble såpass mild at vi bare må tilbake til 2021 for å finne en kaldere april, sier Mamen.
Se full oversikt over temperaturrekorder i rapporten.
Norge ligger i et kuldehull
Også denne måneden lå Norge som en blå flekk sammenlignet med temperaturene i Europa.
Siden oktober har temperaturene i Norge og Skandinavia for det meste vært under normalen, mens temperaturene ellers i Europa har vært høyere enn normalt.
De eneste månedene dette ikke skjedde var i februar og mars.
Februar endte litt over normalen, og brøt dermed den sammenhengende rekka med kalde måneder siden oktober her til lands. Vi må tilbake til 2002/2003 for å finne en tilsvarende periode der det var store avvik fra normalen fra oktober til januar.
– At værsystemet kan henge seg opp trenger nødvendigvis ikke være på grunn av klimaendringene. Samtidig er ikke dette noe vi ser ofte, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Lier ble varmest i landet
Høyeste maksimumstemperatur var 19,7 grader, som ble registrert så tidlig som den 11. i Lier i Buskerud.
– Det betyr at det var over 50 grader forskjell på høyeste og laveste temperatur i april. Vi må tilbake til 2018 for å finne større temperaturforskjell, sier Mamen.
De varmeste stasjonene var
- Lysebotn (Sandnes, Rogaland) 7,4 grader (0,2 grader over normalen)
- Bergen – Florida (Vestland) 7,3 grader (0,1 grader over normalen)
- Eidfjord III (Vestland), Fister – Sigmundstad (Hjelmeland, Rogaland), og Tafjord (Fjord, Møre og Romsdal) 7,2 grader (henholdsvis ingen normal, 0,2 grader over normalen og 0,5 grader normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Sjufjellet (Balsfjord, Troms, 1074 moh) -7,1 grader (1,3 grader under normalen)
- Reinhaugen (Nesseby, Finnmark) -6,2 grader (1,7 grader under normalen)
- Rassegalvari (Kautokeino, Finnmark) -6,1 grader (ingen normal ennå)
Nedbør nær normalen
Landsnedbøren endte nær normalen. De største avvikene er 70–100 prosent mer nedbør enn normalen på et par stasjoner spredt rundt i landet.
– Relativt våtest var det i Roverud i Kongsvinger som fikk nesten det dobbelte av den normale nedbøren, sier Mamen.
Relativt tørrest er stasjoner med under 20–40 prosent av normalen, også disse spredt rundt i landet. Både Saltdal og Lønsdal i Nordland fikk 75–80 prosent mindre nedbør enn normalt.
De våteste stasjonene var
- Lurøy (Nordland) 222,6 mm (4 prosent mer nedbør enn normalt)
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 210,6 mm (likt med normalen)
- Eimhjellen (Gloppen, Vestland) 209,1 mm (23 prosent mer nedbør enn normalt) Gjennomsnittet av største månedsnedbør i april i normalperioden 1991-2020 er 287 mm.
De tørreste stasjonene var
- Skjåk II (Innlandet) 5,4 mm (23 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Saltdal – Nordnes (Nordland) 6,5 mm (80 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Tynset - Hansmoen (Innlandet) 8,1 mm (55 prosent mindre nedbør enn normalt)
Det har blitt satt to rekorder for døgnnedbør. Se rekordtabellen bakerst i rapporten.
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.