Fikk sjokk da han så isen: – Mer enn to meter var borte

I over 20 år har Schuler reist jevnlig til Svalbard for å studere isbreene. Han har sett isen trekke seg tilbake litt etter litt, men ingenting kunne forberede ham på det som ventet i 2024.

– Modellene våre viste ekstremt høy smelting, langt utenfor normalen. Jeg tenkte det måtte være noe galt, men etter feltbesøket innså jeg at beregningene dessverre gjenspeilet virkeligheten, sier Schuler, professor ved Universitetet i Oslo.

På et målepunkt høyt oppe på breen Kongsvegen, i et område hvor det vanligvis nesten ikke smelter is, ble disse ekstraordinære endringene synlig. 

 – Isen hadde smeltet ned over to meter, det var helt ekstremt. Vi måtte bruke litt kreativitet for å komme opp til instrumentet.

Is på størrelse med Jostedalsbreen forsvant 

En helt ny studie viser at det forsvant rundt 61,7 gigatonn med is fra breene på Svalbard på seks uker. Det er nesten like mye is som hele Jostedalsbreen, som er den største isbreen på det europeiske fastlandet. 

– Det er mye vann, nok til å dekke hele Oslo by med mer enn 130 meter vann, sier Schuler. 

Til sammenligning mistet Grønland 55 gigatonn is i samme periode, selv om Grønlandsisen er 50 ganger større.

Svalbard og andre områder rundt Barentshavet mistet totalt over 100 gigatonn is i 2024. Dette gjorde regionen til en av de største bidragsyterne til havnivåstigning i fjor. 

Havet stiger ca. 3,7 millimeter i året. Omtrent halvparten av dette skjer fordi vannet utvider seg når det blir varmere. Den andre halvparten skyldes at is smelter på land og renner ut i havet.

– I 2024 kom hele 10 prosent av denne bredelen fra smeltingen på Svalbard. Det tilsvarer 0,16 millimeter havnivåstigning, bare fra én liten øygruppe i nord. Det er veldig mye, sier Schuler. 

Varm luft og marin hetebølge ga en ekstremt varm sommer

Det var rekordhøye temperaturer kombinert med fuktig luft og varmt hav som skapte den enorme smeltingen på Svalbard i fjor.

– I hele seks uker strømmet varm og fuktig luft nordover, sier Ketil Isaksen. 

Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og har sett på hvorfor temperaturene ble så høye i fjor. 

Et fastlåst værmønster med lavtrykk sørvest for Svalbard og høytrykk i øst holdt luftmassene på plass. Samtidig var Barentshavet og Norskehavet rammet av en marin hetebølge, med overflatetemperaturer opptil fem grader over normalen.

Resultatet ble en augustmåned som var 3,7 grader varmere enn normalt, med lokale avvik på over seks grader.

– Det er helt ekstremt. Vanligvis slås månedsrekorder med tideler. I 2024 ble de knust med flere grader, sier Isaksen.

Gir et glimt av fremtiden

– Det vi så i fjor, vil bli vanlig om noen tiår, sier Rasmus Benestad. 

Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Han har sett på hvordan fremtiden på Svalbard ser ut. 

– Modellene viser at slike temperaturer blir normalen om 20 til 30 år, sier Benestad. 

Det vil også bli enda varmere hvis vi ikke kutter i bruken av fossile energikilder. 

– Om utslippene våre forblir høye, vil temperaturene vi målte i 2024 være en kald sommer på Svalbard mot slutten av århundret. 

Store konsekvenser for havnivå og natur

Når oppvarmingen fortsetter, vil isbreene i Arktis miste enda mer masse. Det vil gjøre at havet stiger raskere og påvirker naturen på Svalbard og i resten av nordområdene.

– Sommeren 2024 på Svalbard gir oss et bilde av hvordan den varslede nedsmeltingen av arktiske isbreer vil bli, sier Schuler.

De siste fem årene har mye is smeltet på Svalbard. Nå følger forskerne nøye med på om 2025 blir nok et rekordår på Svalbard.