Foreslår digitalt økosystem som kan gjere norske miljø- og havdata meir tilgjengelege
Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet, NILU og NORCE foreslår eit nytt nasjonalt dataøkosystem. Målet er å gjere verdifulle norske miljø- og havdata langt meir tilgjengelege for forsking, forvaltning og kunstig intelligens.
Noreg sit på enorme mengder data om havet, klimaet og miljøet vårt. Problemet er berre at informasjonen i dag er spreidd rundt i ulike institusjonelle siloar. Sjølv om mange av dataa er opne, er dei ofte vanskelege å finne, og endå vanskelegare å kople saman på tvers av fagområde. Dette gjer at forvaltning og næringsliv kastar bort verdifull tid på manuell datahenting, noko som kan svekkje beredskapen og avgjerdsgrunnlaget i viktige saker.
For å løyse dette har fire av dei tyngste forskingsmiljøa i landet utarbeidd ei prosjektskisse på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Skal bygge eit "Dataområde"
I staden for å samle alt i éin gigantisk, sentral database – noko som blir vurdert som både dyrt og risikabelt – foreslår institutta å etablere eit føderert "Dataområde". Dette betyr at dataa framleis skal lagrast hos dei opphavlege eigarane, men at dei blir bundne saman gjennom felles regelverk, åpne internasjonale standardar, opne API og ein felles metadatakatalog.
Dette konseptet sikrar at eigarane beheld kontrollen over eigne data, samtidig som brukarane enkelt kan søke på og kople saman informasjon maskinelt.
Store gevinstar for samfunnet
Eit slikt dataøkosystem vil gje ei rekkje fordelar:
- Betre avgjerdsgrunnlag: Stat og kommunar får rask, automatisert tilgang til kvalitetssikra data for arealplanlegging, miljøovervaking og akuttberedskap.
- Tid og pengar spart: Både næringsliv og forvaltning slepp ressurskrevjande, manuell samanstilling av data.
- KI-klare data: Løysinga vil gjere informasjonen tilgjengeleg og maskinlesbar for kunstig intelligens.
- Europeisk kopling: Dataområdet blir bygd etter europeiske prinsipp, noko som gjer det enklare å kople seg på EU sine store satsingar, som Green Deal Data Space.
Forskingsmiljøa foreslår at etableringsprosjektet skal gå over fire år. Det første året vil vere ein pilotfase for å teste ut løysinga i praksis. Denne første fasen er berekna å koste 18,5 millionar kroner. For at prosjektet skal lukkast på lang sikt, er det avgjerande med ei føreseieleg og langsiktig nasjonal grunnfinansiering.
Du kan lese prosjektforslaget her