Kan kuldeperioder knyttes til klimaendringer?

– Ja, det er sannsynlig at polarvirvelen blir påvirket av en forsterket drivhuseffekt og global oppvarming. For å si det sånn; jeg forventer at alle naturlige fenomen og variasjoner vil bli påvirket når kloden blir varmere, sier klimaforsker Rasmus Benestad.

Polarvirvelen er en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene. Denne sirkulasjonen holder vanligvis den kalde luften i polarområdene isolert fra varmere luftmasser lenger sør.

Men noen ganger svekkes polarvirvelen, og får den kalde lufta til å «dypdykke» og bevege seg sørover. Dette fører til at kalde luftmasser fra polområdene når ned til lavere breddegrader og forårsaker kaldt vær i regioner som vanligvis opplever mildere klima.

Raskere oppvarming i Arktis gir mer «bølgete» jetstrøm

I Arktis skjer klimaendringene tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet og svekker temperaturkontrasten mellom polene og ekvator. Nå diskuterer forskere om det er dette som gjør at jetstrømmen blir tregere og mer svingete.

– Forskningen viser at det ikke finnes én enkelt forklaring på koblingen mellom klimaendringene  i Arktis og de komplekse atmosfæriske prosessene. Mindre sjøis, økt temperatur og variasjon i atmosfæren er noen av faktorene som trolig også spiller inn, sier Benestad:

• Smelting av is i Arktis: Global oppvarming fører til økt smelting av is på land og i sjø i Arktis.
  – Dette reduserer isens utstrekning og tykkelse, og den reduserte utstrekningen av sjøis kan påvirke atmosfærens sirkulasjonsmønstre.
   
• Temperaturforskjeller: Polarvirvelen styrkes vanligvis av temperaturforskjellene mellom kalde arktiske luftmasser og varmere luft lengre sør. Hvis disse temperaturforskjellene reduseres, vil det svekke polarvirvelen.
  – Nær overflaten har vi sett en reduksjon i temperaturforskjellene, men ikke nødvendigvis høyere opp i atmosfæren.
   
• Jordens topografi: Topografiske egenskaper, som fjellkjeder, kan påvirke atmosfærens sirkulasjon ved å skape spesielle bølger i atmosfæren.
  – Noen ganger kan slike topografiske forhold bidra til å svekke polarvirvelen.
   
• Havstrømmer: Endringer i havstrømmer kan også spille en rolle i svekkelsen av polarvirvelen.
  – Varmere havtemperaturer kan påvirke atmosfærens sirkulasjonsmønstre og bidra til endringer i polarvirvelen.
   
• Atmosfæriske mønstre : Lange bølger i atmosfæren, kjent som Rossby-bølger og tyngdebølger, spiller en rolle i atmosfærens sirkulasjon.
  – Endringer i disse bølgene kan påvirke polarvirvelens styrke.
   
• Ozonlaget i stratosfæren: Ozonlaget påvirker temperaturen og vinden i høyden og legger dermed forutsetningen for polarvirvelen.
  – Endringer i ozonlaget kan føre til både sterkere og svakere polarvirvler, avhengig av om ozonlaget svekkes eller styrkes.

Benestad mener det er viktig å påpeke at det pågår forskning på dette, og at samspillet mellom ulike faktorer er komplekst. 

– Polarvirvelens styrke og dynamikk er et viktig tema innen klimaforskning, spesielt med tanke på hvordan klimaendringer kan påvirke værforholdene på den nordlige halvkule. Den er også årsaken til at sesongvarsling er så vanskelig for våre breddegrader. 

Selv om noen områder kan oppleve kaldt vær på grunn av svekkelsen av polarvirvelen, kan andre områder oppleve varmere vær på grunn av andre atmosfæriske forhold.

– De naturlige klimasvingningene vil endre karakter når kloden blir varmere, og et tilleggsspørsmål er om ulike værsituasjoner blir mer vedvarende fordi jetstrømmen blir liggende lenger i en bestemt tilstand enn før.