Hvordan går det egentlig med ozonlaget?
Denne saken er skrevet til Forskersonen på forskning.no.
Målinger er av og til feil, enten det er av ozonlaget eller termometeret utenfor vinduet ditt. Tenk deg at termometeret ditt viser minus 10 grader en morgen midt i juli. Det må være feil tenker du, og har helt sikkert rett. Neste morgen viser termometeret 15 varmegrader. Men så, et par dager senere viser termometeret -13 grader. Jeg tror vi trenger et nytt termometer tenker du sikkert da. Dagene etter oppfører termometeret seg eksemplarisk. Det fikk nok bare litt hikke. Når høsten kommer, har du sikkert glemt hele greia.
KFK-gassene ødelegger ozonlaget
Klorfluorkarbon-gasser (KFK) har mange gode egenskaper. Blant annet har gassene ingen negative effekter på arbeidsmiljøet til dem som arbeider med dem. Dessverre bryter disse gassene ned ozonlaget som livet på jorda er avhengig av. Det aller meste av ozonet finnes i stratosfæren, mer enn 10 kilometer over bakken.
KFK-gasser har vært brukt blant annet som drivgass i spraybokser og til å blåse opp skum til for eksempel sofaputerputer. KFK-gasser er veldig stabile, det vil si at det kan ta opp mot 200 år før de brytes ned av intens solstråling i stratosfæren, K står for klor, og når KFK-gassene brytes ned frigjøres klor. Normalt vil det aller meste av dette kloret være i en form som er ufarlig for ozonlaget. Men en liten andel av kloret er i en form som bryter ned ozon. Denne andelen er tusen ganger mindre enn konsentrasjonen av ozon. Problemet er at ett enkelt kloratom kan bryte ned en rekke ozonmolekyler.
Allerede på 1970-tallet ble man klar over at klor kunne påvirke ozonlaget i stratosfæren. Blant annet i USA og Norge ble derfor KFK-gassene forbudt som drivgass i spraybokser. Imidlertid fant industrien andre bruksområder for KFK, slik at bruken av disse gassene likevel økte.
Hvorfor ble ikke ozonhullet oppdaget tidligere?
Det tok imidlertid lang tid før man oppdaget at ozonlaget var betydelig svekket KFK-gassutslippene. Det var fordi man tolket målingene av ozon feil.
Har man mange målinger er det stor sannsynlighet for at noen av dem ikke stemmer. For eksempel blir målingene som brukes i værvarslingen screenet for å luke ut feil. Noen av observasjonene som blir luket ut er likevel riktige. Gevinsten ved å fjerne tvilsomme målinger er likevel mye større enn hva man ville vunnet ved å beholde noen veldig få målinger som likevel viste seg å være riktige. Dersom man baserer værvarselet en dag midt i juli på en observert temperatur på -13 grader kunne man fått et veldig galt værvarsel.
Ozonlaget er vanligvis tykkest om våren. Derfor ble det til å begynne med vurdert som helt usannsynlig med lave ozonverdier på denne årstiden Om vinteren, før våren setter inn, kan det over Sydpolen bli under - 80 grader i stratosfæren. Det kan da dannes en spesiell type skyer, kalt perlemorskyer. En sjelden gang kan vi se tilsvarende skyer også her i nord. I disse skyene kan klor omdannes til aktivt klor. På våren når sola kommer tilbake og aktiviserer kjemien har mengden aktivt klor hopet seg opp, og kan i perioder fjerne det meste av ozonet.
Satellittmålinger har mange feilkilder, og på samme måte som målingene som brukes i værvarsling blir målingene av ozonlaget screenet for feil. Men det viste seg at de lave målingene av ozonlaget var korrekte. Nedbrytingen av ozonlaget kunne faktisk bli så sterk at målingene til å begynne med ble tolket som feil. Oppdagelsen av hullet i ozonlaget ble derfor ikke publisert før i 1985, selv om ozonhullet i perioder kan omfatte et område på størrelse med Nord-Amerika. Da oppdagelsen av ozonhullet ble publisert i 1985 reagerte verdenssamfunnet imidlertid raskt, og etter bare to år ble en plan for å fase ut bruken av KFK-gasser vedtatt, den såkalte Montreal-protokollen.
Rekordstort ozonhull i 2020
Utstrekningen av hullet i ozonlaget over Sydpolen varierer fra år til år, og i 2020 var det mye skyer på grunn av ekstremt lave temperaturer i stratosfæren over Antarktis. Dermed ble det en uvanlig stor andel aktivt klor i stratosfæren og hullet i ozonlaget ble rekordstort. Med alt fokus som er på klimaendringer, høres det kanskje rart ut at det blir kaldere i stratosfæren. Men sett fra utsiden av hele jordsystemet må det være balanse mellom varme (eller energi) inn og ut. Blir det varmere ved bakken må det bli kaldere et annet sted, og dessverre for ozonlaget er det i stratosfæren. I og med at KFK-gassene brytes ned såpass sakte vil antakelig ozonlaget ikke være fullstendig leget før mot slutten av vårt århundre. Uten en ventet nedkjøling av stratosfæren ville ozonlaget blitt leget raskere.
Heldigvis klarte man å stoppe videre nedbrytning av ozonlaget før det fikk alt for alvorlige konsekvenser. Over Norge er ozonlaget vanligvis tykkest nå om våren. I skrivende stund det litt tidlig å si hvordan ozonlaget blir i påsken. Skinner sola på denne tiden er det uansett mye UV-stråling for vinterblek hud. I fjellet vil refleksjon fra hvite flater forsterke strålingen. NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) har gode sider om sammenhengen mellom UV-stråling og ozonlaget. De har og et UV varsel for de neste to dagene.
God påske, og vær forsiktig med solingen!