Hvorfor er offentlige data viktig for kunstig intelligens?
Dette skal Roar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt, prøve å svare på under Arendalsuka.
Det er Digitaliseringsdirektoratet som inviterer til seminar og diskusjon med tittelen: På vei til det datadrevne samfunn: Hva er status i Norge, hva skjer i EU, hvilken rolle spiller KI?
Meteorologisk institutt (MET) sine offisielle datagrunnlag og produkt er fritt tilgjengelig for publikum for bruk, spredning og videre bearbeiding.
Her kan du se hvilke nedlastingstjenester som er tilgjengelige.
– Det er et viktig prinsipp at data betalt med skattebetalernes penger skal være fritt tilgjengelig og komme alle til gode, forklarer Skålin.
Han mener dataene også blir bedre ved at de brukes.
– Vi får tilbakemeldinger om feil og svakheter og kan forbedre kvaliteten på dataene og gjøre dataene enklere å ta i bruk.
Offentlige data viktig for kunstig intelligens
Økt bruk av kunstig intelligens (KI) gjør tilgang på gode offentlige data enda viktigere.
– Offentlige data kan øke kvaliteten på KI-systemene. Samtidig skaper det noen nye utfordringer vi må løse.
– Hvilke utfordringer er det?
– Dataene kan bli brukt på måter som de ikke er egnet for. Eller de kan brukes på en måte som utfordrer sikkerhet og personvern, utdyper Skålin.
– Hvordan kan kunstig intelligens være en ressurs for Meteorologisk institutt?
– Innenfor værvarsling og klimaanalyser ser vi mange muligheter til å forbedre våre produkter og tjenester gjennom bruk av KI og økt tilgang til både private og offentlige data. Dette er en stor og viktig satsing i det meteorologiske samarbeidet i Europa, sier Skålin.
Fra data og KI til forvaltning av framtidens polhav
Også torsdag er Skålin til stede i Arendal på et arrangement om framtidens polhav. MET er en av flere institusjoner som står sammen bak det nasjonale, faglige initiativet “Framtidens Polhav". Målet er å bidra til å løfte kunnskapen om klima, miljø, politikk og ressursutvikling i Polhavet i årene som kommer.
Arktis og Polhavet vil endre seg betydelig som følge av et varmere klima, og det vil få konsekvenser for mange områder, som miljø, politikk og utnyttelse av ressurser. Meteorologisk institutt bidrar med forskning knyttet til endringer i is, hav, permafrost og værforhold.
– Kunnskap om det som skjer i Polhavet er helt sentralt for Norge som arktisk havnasjon. Dette er vårt nærområde, og vi må være forberedt på endringene og tilpasse oss, påpeker Roar Skålin.