Hvorfor får vi mer ekstreme nedbørmengder med en global oppvarming?

Vi får mer ekstreme nedbørmengder med en global oppvarming. Hvorfor dette skjer, finnes det flere forklaringer på. 

Den vanlige forklaringen har vært at høyere temperatur på land og i luft gjør at det fordampes mer vann, at atmosfæren kan holde på mer fuktighet, og at vannets kretsløp går fortere.

Mer konsentrert på mindre områder

Men finnes det flere måter å forklare det på? Ja, mener forskere ved Meteorologisk institutt. Ved hjelp av nye data har de undersøkt hvor mye regn som totalt faller ned på jordkloden hvert døgn med hvor stor del av jordens overflate som får regn hver dag. Og de fant en sammenheng: nedbøren “klumper” seg og blir mer intens. Det er det ingen andre som har dokumentert før, selv om det tidligere har vært antatt.

– Vår analyse gir et anslag om at cirka 50 prosent av økt ekstremnedbør er “sammenklumpet” og 50 prosent er økt fordampning, sier Rasmus Benestad, klimaforsker ved MET.

Forskningen viste at nedbøren som faller ned på jorden i løpet av ett døgn har hatt mindre geografisk utstrekning over tid og blir mer intens. Steder som ofte har mye regn er de samme stedene som har mange regndager, mens andre områder får lite. 

– Vi fant også en interessant kobling mellom den globale gjennomsnittstemperaturen og måten nedbøren fordeler seg over jordkloden på som viser at vannets kretsløp endres når temperaturen stiger. 

De nye resultatene er basert på European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF) sine nyeste reanalyse data.

Bør bli en klimaindikator

Den geografiske utstrekningen med døgnnedbør har tradisjonelt ikke vært en av de vanlige klimaindikatorene. Men fordi den er nært koblet til både nedbørsintensiteten og nedbørens hyppighet, mener MET at den bør være på listen over viktige klimaindikatorer. 

– Samfunnet trenger mer nøyaktige modeller for at vi skal klare å tilpasse oss de stadig skiftende forholdene i et klima preget av global oppvarming, understreker Benestad.