I år kan vi få en super-El Niño: – Kan bli ekstremt varmt
Det kan ligge an til en kraftig El Niño-tilstand i år, viser prognoser fra den europeiske klimaportalen Copernicus.
– Vi ser tegn på at en El Niño holder på å snike seg frem. Sporene er foreløpig bare under overflaten, men signalene kan bli sterkere i løpet av sommeren, sier klimaforsker Rasmus Benestad.
Kan bli ekstremt varmt
El Niño er en tilstand som gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet, nær ekvator. La Niña gjør til forskjell at overflatetemperaturen blir 0,5 grader lavere enn vanlig.
Begge værfenomenene påvirker nedbørmønstrene over store deler av jordkloden og den globale gjennomsnittstemperaturen. Det betyr at steder som normalt er tørre, kan bli våte, og steder som normalt er våte, kan bli tørre.
EUs klimaovervåkingstjeneste meldte om rekordhøye temperaturer i den tropiske delen av Stillehavet i april. I tillegg har de polare havene satt rekord for de nest høyeste overflatetemperaturene registrert i en april-måned.
2026 har også registrert høyere temperaturer globalt enn det som er normalt for dagens klima.
Dersom vi får en El Niño på toppen av dette, frykter flere forskere at vi kan bli rammet av en global hetebølge.
– Vi har allerede opplevd rekordvarme år globalt på grunn av de menneskeskapte klimaendringene. Hvis vi får en kraftig El Niño i tillegg, kan det bli ekstremt varmt, sier Benestad.
Kan få en super-El Niño
Men det kan også påvirke verdensøkonomien.
– Sist gang El Niño slo til, ble trafikken gjennom Panamakanalen redusert med rundt 50 prosent, fordi man ikke hadde nok vann til å betjene slusene, forteller Benestad.
Om overflatetemperaturene i deler av Stillehavet blir over 0,5 grader, kan El Niño slå til. Bikker temperaturen 2 grader, kan vi få det forskerne kaller en super-El Niño.
– Det er enda for tidlig å slå fast om vi vil få en El Niño eller ikke, men prognosene peker i den retningen og om det slår til, kan den bli kraftig, sier Benestad.
Hvordan påvirker El Niño og La Niña klimaendringene?
El Niño forsterker klimaendringene og bidro til ekstremt høye lufttemperaturer i deler av 2023 og 2024. Motsatsen La Niña kan derimot bidra til å dempe den globale gjennomsnittstemperaturen kortvarig.
– Global oppvarming kan ha ført til at svingingene mellom El Niño og La Niña endrer seg. Havet blir varmere og lufttemperaturen øker på grunn av menneskeskapte klimaendringer, da får også disse værfenomenene nye forutsetninger, spesielt med tanke på endringer i nedbør knyttet til El Niño. Det vil da fungere som forsterkende effekter der heten og nedbøren kan bli mer ekstrem.
Om vi får en El Niño i 2026, vil de største effektene av den ofte ikke merkes før året etterpå.
– El Niño fører til at den globale gjennomsnittstemperaturen skyter opp, fordi Stillehavet er varmere enn vanlig. Og fordi Stillehavet utgjør en stor del av kloden, kan det bety at 2027 blir et rekordvarmt år globalt.
El Niño
El Niño er et naturlig værfenomen i Stillehavet som skjer mellom hvert andre og syvende år.
Veldig enkelt forklart så blåser det vanligvis vind fra øst mot vest over Stillehavet. Denne luften tar med seg fuktighet og regn til Australia og Indonesia.
Når vinden blåser tar den med seg vannet på overflaten. Det gjør at kaldere og mer næringsrikt vann fra dypet kommer opp til overflaten i øst og gir næring til fiskene og gode fiskeforhold utanfor Peru og Ecuador.
Men, når det er en El Niño på gang, så stilner vinden fra øst mot vest og kan føre til ekstrem tørke i feks Australia, og kan gi ekstreme mengder regn og flom i Sør-Amerika.
Siden vinden stilner påvirker det også havstrømmene, og det næringsrike vannet kommer ikke opp til overflaten lenger. Derfor blir havet i øst varmere og ikke like næringsrikt. Det har store konsekvenser for fiskene og fiskeforholdene der.
De høye temperaturene i Stillehavet påvirker også global lufttemperatur. Men i Norge merker vi lite til effektene av El Niño.