Klimastatus 2023: Ekstremvær i Norge
Meteorologisk institutt inviterte torsdag 5. januar til Klimastatus 2023 om ekstremvær. Det blir mer farlig vær, også i Norge. Hva koster denne utviklingen samfunnet og hva kan gjøres for å minimere risikoen?
Det blir mer farlig vær, og FNs klimapanel er tydelige på at økningen i ekstremvær skyldes klimaendringene.
Hvordan kan vi være best mulig forberedt på ekstremvær i Norge? Og hvordan ser økningen i farlig vær ut i kroner og ører? På Klimastatus 2023 er dette spørsmål vi skal bryne oss på.
Program:
- Væråret 2022 ved TV-meteorolog Terje Alsvik Walløe
- Hva er vær og hva er klima? Ekstremvær i verden ved klimaforsker Hans Olav Hygen
- Ekstremvær i Norge: Ekstremt vått og ekstremt tørt ved klimaforsker Karianne Ødemark
- Hva koster ekstremvær samfunnet? ved Andreas Handeland, kommunikasjonsdirektør i If
- Sånn lages et ekstremværvarsel ved TV-meteorolog Pernille Borander
Her er lysarkene fra foredragene (pdf)
Det kom inn flere spørsmål til IF på chat, og kommunikasjonsdirektør har gitt skriftlig svar som vi gjengir her:
Siden staten er selvassurandør, jeg lurer på om kostnadene du viser til er overførbare til hva naturskade koster det offentlige?
If. Vi har ingen oversikt over hva naturskader koster det offentlige, så det er vanskelig å si. Staten har sin egen naturskadeordning det er mulig å søke erstatning gjennom, når det har kommet naturskader på ting som ikke lar seg forsikre gjennom vanlige tilbud, som enkelte typer veier, landbruksområder, broer/kaier etc. Denne ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet. Kanskje de har tall man kan se opp mot Norsk Naturskadepool sine, slik at man kan få en viss pekepinn?
Hvorfor regnes ikke overvann som naturskade?
Dette er en forsikringsteknisk kategorisering av skadetype i Norsk Naturskadepool, der det er tydelig definert hva slags skader som utlignes av poolen – og ikke. Når det er sagt kan jo overflatevann komme som et resultat av ekstremvær, men det er altså skader hus- og innboforsikringer erstatter.
Har dere noen erfaringer med at gode farevarsler potensielt fører til skadeforebyggende tiltak som gir mindre behov for erstatning, selv om været er heftig? Hvordan tas dette høyde for i statistikk osv?
Ja, absolutt. Gode farevarsler gir tid til å gjøre skadeforebyggende tiltak, som å sette opp barrierer mot vann, rydde unna gjenstander og å «skalke lukene». De største skadene som følge av naturhendelser er derimot langt mer krevende å forebygge mot. Her må det strukturelle endringer til fra stat og kommune, slik at gode og varige klimatilpasningstiltak kan planlegges, gjennomføres og evalueres i kommunene.
Vi er ofte tidlig ute med skadeforebyggende råd i presse, sosiale medier og i annen kundekommunikasjon. Vi bemanner naturlig nok opp og setter både egen apparat og partnerne våre rundt om i Norge i beredskap. Det er imponerende å se hvordan dette fungerer i praksis når store værhendelser inntreffer.
Vil forsikringspremiene bli dyrere for de som bor i regioner med mye ekstremvær i forhold til regioner med mindre ekstremvær?
Når det gjelder naturskadehendelser som dekkes av Norsk Naturskadepool har det ingenting å si hvor i Norge man bor. Alle som har en brannforsikring på bygning eller innbo er automatisk dekket for slike skader, og prisen er den samme. Når det gjelder forsikringspremie (hus- og innboforsikringer vil dekke skader naturskadeordningen ikke tar) kan denne være noe dyrere i områder som er spesielt utsatt for eksempelvis overflatevann eller styrtregn. Vi beregner alltid risiko når en premiepris skal fastsettes, og dette er en av flere ting vi kikker på.
Kontaktperson for presse:
Kommunikasjonsavdelingens pressevakt: 48 06 58 85
eller via e-post: kommunikasjon@met.no