Mars måned var våtest østafjells
Flere stasjoner med mer enn 100 års drift har satt nedbørrekorder i mars, og en god del av nedbøren var snø. På topp troner Drangedal i Telemark med 220,2 millimeter.
– For hele landet endte nedbøravviket nær normalen, men østafjells fikk flere stasjoner fra
250 til 330 prosent av normalen, mens i Møre og Romsdal og Trøndelag fikk flere værstasjoner under 10 prosent av den normale nedbøren, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved MET.
Det har også blitt satt flere rekorder for tørreste mars i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.
– Det ble satt 17 stasjonsrekorder for døgnnedbør, 27 rekorder for høy månedsnedbør og 28 rekorder for lav månedsnedbør, utdyper Mamen.
De våteste stasjonene var
- Flekkefjord (Agder) 257,9 mm (48 prosent mer nedbør enn normalt)
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 257,3 mm (19 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Lyngdal (Agder) 256,6 mm (ingen normal ennå)
Gjennomsnittet av største månedsnedbør i mars i normalperioden 1991–2020 er 399 mm.
De tørreste stasjonene var
- Bjorli (Lesja, Innlandet) 4,3 mm (94 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Åndalsnes - Kamshaugen (Rauma, Møre og Romsdal) 4,4 mm (96 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Leinstrand (Trondheim, Trøndelag) 4,5 mm (93 prosent mindre nedbør enn normalt)
Høyeste døgnnedbør var 61,0 mm, og ble registrert den 23. på Hovlandsdal (Fjaler, Vestland). Gjennomsnittet av største døgnnedbør i mars i normalperioden 1991–2020 er 100 mm.
To stasjoner med rekordmye snø
Ved månedens slutt var det fortsatt det østafjelske som relativt sett hadde mest snø, med over 300 prosent av normal snømengde i enkelte områder.
To værstasjoner med mer enn 15 års drift, blant dem Tunhovd (Nore og Uvdal, Buskerud) med målinger tilbake til 1896, satte rekord for største snødybde i mars.
Varmt i Tafjord
Tafjord i Fjord kommune på Sunnmøre har hatt målinger siden 1930. I mars endte gjennomsnittstemperaturen på 6,7 grader, den nest høyeste som er registrert! Bare Landvik med 6,8 grader fra mars 2012 er høyere.
Til sammen ble det satt 5 rekorder for høy månedstemperatur i mars.
I det meste av landet var mars «Normal, mild» eller «Varm», men i Møre og Romsdal og Trøndelag kunne enkelte områder klassifiseres som «Svært varme» og til dels «Ekstremt varme».
Landet i sin helhet var 1,9 grader over normalen i mars, og er den 13. varmeste i måleserien som går tilbake til 1901.
De varmeste stasjonene var
- Tafjord (Fjord, Møre og Romsdal) 6,7 grader (3,4 grader over normalen)
- Lysebotn (Sandnes, Rogaland) 6,1 grader (2,9 grader over normalen)
- Fister-Sigmundstad (Hjelmeland, Rogaland), Eidfjord III (Vestland) og Sunndalsøra III (Møre og Romsdal) 5,9 grader (henholdsvis 2,3 grader over normalen, ingen normal ennå og 3,0 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) og Sihccajavri (Kautokeino, Finnmark) -7,3 grader (henholdsvis 2,1 grader og 2,2 grader over normalen)
- Kautokeino (Finnmark) -7,2 grader (2,0 grader over normalen)
- Reinhaugen (Nesseby, Finnmark) -7,1 grader (1,0 grader over normalen)
Bakerst i rapporten finner du alle rekordene som ble satt i mars.
Temperaturen på Arktis litt over og litt under normalen
Jan Mayen var den varmeste stasjonen med et gjennomsnitt på -3,2 grader, 0,5 grader over normalen. Kvitøya var kaldest med -18,5 grader i gjennomsnitt (ingen normal ennå.)
Ny-Ålesund hadde en gjennomsnittstemperatur på -13,1 grader, noe som er 1,5 grader under normalen.
På Hopen var månedstemperaturen -13,3 grader, som er 2,8 grader under normalen. Svalbard lufthavn hadde en gjennomsnittstemperatur på -14,3 grader, 2,3 grader under normalen. Hopen registrerte den kaldeste mars-måneden siden 2013, mens Svalbard lufthavn hadde den kaldeste mars siden 2020.
Bjørnøya endte 2,0 grader under normalen, med en middeltemperatur på -7,4 grader.
Månedens høyeste maksimumstemperatur var 3,9 grader, og ble målt 20. mars på Jan Mayen. Den laveste minimumstemperaturen ble målt på Karl XII-øya den 29. mars med -31,4 grader.
Normal utbredelse av sjøis i Arktis
Sjøisen i Arktis er i mars målt til 14.89 millioner kvadratkilometer, noe som er den 15. laveste utbredelsen for mars som har blitt observert med satellittmålinger. I forhold til referanseperioden defineres dette som en normal utbredelse. Rundt Svalbard er isutbredelsen nå 0.59 millioner kvadratkilometer, en normal utbredelse for mars.
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991 - 2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene • “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene • “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene • “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.