Norge skal være vertskap for det internasjonale polaråret 2032–2033

Nyheten ble annonsert av statsminister Jonas Gahr Støre under Arendalsuka onsdag 12. august. Tromsø blir hovedbase for koordineringen av global forskning knyttet til polområdene i en tiårsperiode før, under og etter selve polaråret i 2032–2033.

Det internasjonale polaråret (IPY-5) har som mål å ta tak i akutte globale utfordringer ved å fremme polarforskning, med særlig vekt på konsekvensene av klimaendringer i Arktis og Antarktis. Denne samordnede innsatsen vil samle forskere, urfolks kunnskapsbærere og globale interessenter for å fremskaffe handlingsrettet innsikt for å begrense og tilpasse seg miljøendringer, samtidig som det fremmes internasjonalt samarbeid og inkludering.

– Det at Universitetet i Tromsø får denne rollen nå, betyr at vi i Norge får et hovedansvar for koordinering, retning og prioritering, sa statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen.

– Dette er en fjær i hatten for det samlede polarforskningsmiljøet i Tromsø, den arktiske hovedstaden, at ansvaret nå ligger der. For meg har det alltid vært viktig at Norge, som et lite land, har et idéforsprang rundt disse spørsmålene. Folk kommer til Norge fordi vi har jobbet med noe over tid som det er interessant å få forståelse for, og fordi vi har miljøer som evner å samarbeide godt på tvers. Dette har betydning for Norge, for vår sikkerhet og geopolitiske posisjon at de store landene kommer til oss og at vi fikk sekretariatet for internasjonalt samarbeid til Tromsø, sa Gahr Støre.

Det internasjonale polaråret har tradisjonelt blitt gjennomført i en 50-årssyklus siden 1882, der forrige polarår var i 2007–2008. Denne gangen framskyndes arrangementet. Årsaken er at klimaendringene i polarområdene skjer så raskt at behovet for ny kunnskap, observasjonsdata og internasjonal koordinering er langt mer presserende enn tidligere.

Bringer Arktis og Antarktis sammen

Sekretariatet ledes av UiT i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP), Korea Polar Research Institute (KOPRI) og Instituto Antártico Chileno (INACH). Arbeidet startet opp allerede til vinteren og har et totalbudsjett på over 100 millioner kroner. Initiativet støttes av 20 internasjonale institusjoner samt sentrale aktører som Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), International Science Council (ISC), Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) og International Arctic Science Committee (IASC). SCAR og IASC er de internasjonale vitenskapskomiteene for hver sin pol. 

Presidentene i SCAR og IASC var begge til stede på pressekonferansen i Arendal, mens Meteorologisk institutts direktør Roar Skålin representerte WMO. Skålin er medlem av WMO Executive Council og medleder av WMOs panel for polare og høytliggende fjellområders observasjoner, forskning og tjenester (PHORS).

– Det er behov for å gjøre en større innsats for både innsamling og deling av data i polarområdene. Dette er det området av verden som har færrest observasjoner i atmosfæren og havet, noe som begrenser våre muligheter til å forbedre værvarslene og forstå klimaendringene. Det skal vi arbeide med frem mot det internasjonale polaråret, sier Roar Skålin.

Omfattende kunnskapsgrunnlag

Polaråret handler ikke bare om klima og meteorologi, men skal også bidra til økt kunnskap om geopolitikk, samfunnsendringer, ressursforvaltning og levekår i nord og sør. UiT vil også sørge for at urfolk og arktiske lokalsamfunn er med som likeverdige partnere fra starten.

Du kan lese mer om polaråret her.