Oktober i Norge ble kaldere enn normalt i motsetning til flere land i Europa
Oktober er den måneden i året der temperaturendringer og nedbørmengder har endret seg minst i Norge. Men, årets oktober ble kjøligere enn normalen i så å si hele landet.
– Forklaringen er at vi har hatt hyppig besøk av kjølige luftmasser fra nord. Selv om Østlandet og Sørlandet fikk det første snøfallet da, var slutten av måneden i hovedsak preget av tørt og kaldt høytrykksvær over Skandinavia, forklarer Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
I oktober fører vestavinden normalt med seg mild og fuktig luft. Men de siste 30 årene er det registrert svakere vestavinsdfelt. Dette har gitt kjøligere vær med mindre nedbør, forklarer kollega og klimaforsker Inger Hanssen-Bauer.
.JPG)
– I oktober har altså naturlige variasjoner kompensert for den globale oppvarmingen, og nedbøren er redusert sammenlignet med forrige 30-årsperiode, utdyper hun.
Det ble altså en kjølig oktober i år. Landet i sin helhet havnet på 1,7 grader under normalen. Forrige gang vi hadde en kaldere oktober var i 2009. I Nord-Norge var avvikene større og lå på 3–4 grader under normalen flere steder. I Nordland må vi tilbake til 2002 for å finne en kaldere oktober. I Troms og Finnmark var oktober 2019 enda kaldere.
På Svalbard er årets oktober nær normalen.
Les hele rapporten: Været i Norge i oktober 2023.
Fortsatt svært høye temperaturer i flere europeiske land
I andre europeiske land fortsetter trenden med svært høye temperaturer. Hva gjennomsnittet i Europa ender på til slutt, vil ikke være klart før om en uke. Men ulike Meteorologiske institutt fra land som Sveits og Nederland melder om unormalt høye temperaturer i oktober, slik det også var i september og store deler av sommeren.
– I andre deler av Europa og verden har det vært en varm oktober, i noen perioder og regioner mer likt sommer enn høst. Hvor mye varmere det har vært enn normalt får vi se når data og analyse blir tilgjengelige, sier Kajsa Parding, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
43 kulderekorder
15 stasjoner har satt rekord for minimumstemperatur. Lengst måleserie har Vigra med start i 1959. 28 stasjoner i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark, alle med 15-25 års drift, har satt rekord for laveste månedstemperatur.
Månedens høyeste temperatur er 18,5 grader, målt på Landvik (Grimstad). Gjennomsnittet av høyeste temperatur i Norge i oktober i normalperioden 1991-2020 er 20,1 grader.
Månedens laveste temperatur er foreløpig -23,5 grader, målt på Grotli (Skjåk) den 30. oktober. Gjennomsnittet av laveste temperatur i Norge i oktober i normalperioden 1991-2020 er -21,0 grader.
De kaldeste stasjonene var
- Juvflye - Mimisbrunnr klimapark (Lom, Innlandet, 1844 moh) -5,7 grader (2,5 grader under normalen)
- Sjufjellet (Balsfjord, Troms og Finnmark, 1074 moh) -5,3 grader (3,0 grader under normalen)
- Kistefjell (Senja, Troms og Finnmark, 982 moh.) -4,8 grader (2,6 grader under normalen)
De varmeste stasjonene var
- Kvitsøy - Nordbø (Kvitsøy, Rogaland) 9,3 grader (0,5 grader under normalen)
- Slåtterøy fyr (Bømlo, Vestland) 9,2 grader (0,6 grader under normalen)
- Røvær (Haugesund, Rogaland) 9,1 grader (0,7 grader under normalen)
En oversikt over alle stasjonsrekordene som ble satt i oktober finner du på side 22 i rapporten.
Ganske normalt med nedbør
For Møre og Romsdal og Trøndelag var måneden for det meste «våt» eller «svært våt», til dels «ekstremt våt» enkelte steder. I resten av landet var nedbøren hovedsakelig «normal», men med enkelte «tørre» og «svært tørre» områder både østafjells og i Nord-Norge. For landet som helhet falt det 15 prosent mindre nedbør enn normalt.
De våteste stasjonene var
- Øvstedal (Voss, Vestland) 450,9 mm (41 prosent mer nedbør enn normalt)
- Haukedal (Sunnfjord, Vestland) 433,9 mm (89 prosent mer nedbør enn normalt)
- Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 423,8 mm (19 prosent mer nedbør enn normalt)
Gjennomsnittet av største månedsnedbør i oktober i normalperioden 1991-2020 er 508 mm.
De tørreste stasjonene var
- Roverud (Kongsvinger, Innlandet) 8,8 mm (85 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Tunhovd (Nore og Uvdal, Viken) 12,8 mm (75 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Fagerstrand (Nesodden, Viken) 12,9 mm (86 prosent mindre nedbør enn normalt)
Høyeste døgnnedbør var 106,4 mm, og ble registrert den 17. på Haukedal (Sunnfjord, Vestland). Gjennomsnittet av største døgnnedbør i oktober i normalperioden 1991–2020 er 114 mm.
Status for Arktis og Antarktis
Meteorologisk institutt har oppdaterte tall for temperatur, nedbør og sjøis for Arktis og Antarktis. Du finner det i rapporten fra side 8, og på cryo.met.no.
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig.
I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene «svært kald», «kald», «normal», «varm» eller «svært varm». Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som «svært tørr», «tørr», «normal», «våt» eller «svært våt». Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991 - 2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles «persentiler». De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- «Ekstremt kaldt/tørt»: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- «Svært kaldt/tørt»: mellom 0- og 10-persentilene
- «Kaldt/tørt»: mellom 10- og 25-persentilene
- «Normalt mild/tørr»: mellom 50- og 75-persentilene
- «Normalt kjølig/våt»: mellom 25- og 50-persentilene
- «Varmt/vått»: mellom 75- og 90-persentilene
- «Svært varmt/vått»: mellom 90- og 100-persentilen.
- «Ekstremt varmt/vått»: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.