Rekordhøy temperatur i permafrosten i Norge

State of the Climate-rapporten er et kvalitetssikret sammendrag 

Den 12. august kom rapporten State of the climate 2019. Hele 520 forskere fra mer enn 60 land bidrar til rapporten, som er publisert i tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society. 

Rapporten gir en global oversikt over data fra målestasjoner på land, i vann, på is og i verdensrommet, i tillegg til spesielle værhendelser. Resultatene gjenspeiler status på den globale oppvarmingen på mange ulike måter.

Den fullstendige rapporten er på åtte hovedkapitler og er delt inn i hovedkapitler etter tema. 

Fra Meteorologisk institutt har klimaforskere Inger Hanssen-Bauer, Ketil Isaksen, og Jostein Mamen bidratt til rapporten.

Hva skjer med permafrosten?

Permafrost er områder i grunnen under oss der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 grader Celsius. Det øverste jordlaget over permafrosten, det såkalte aktive laget, tiner og fryser igjen hvert år, mens lenger nede er det permanent frost, altså frost gjennom hele året.

I permafrosten i høyfjellet i sør-Norge har temperaturen steget jevnt og trutt de siste årene, etter noen kaldere år mellom 2010 og 2014. På Svalbard har temperaturen 10-20 meter ned i permafrosten i gjennomsnitt steget med 0,6 til 0,8 grader per tiår siden målingene startet for omlag 20 år siden.

– Dette er store endringer til å være så dypt nede i bakken, og er blant de største temperaturendringene vi observerer i permafrosten i Arktis, forteller klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen.

Oppsiktsvekkende funn om det øverste jordlaget over permafrosten

I State of the climate-rapporten for 2019 bidro Ketil Isaksen som sentral medforfatter knyttet til nye resultater fra temperaturovervåkningen av permafrosten, basert på data fra målestasjoner i kalde strøk over hele verden. Han forteller at et oppsiktsvekkende funn i 2019 var knyttet nettopp til det øverste aktive laget, som tiner og fryser igjen hvert år.

– For første gang siden målingene startet frøs ikke det aktive laget skikkelig igjen ved 26 målestasjoner i indre deler av Alaska, forteller Isaksen.

Isaksen forteller at det samme har blitt observert de siste årene ved ti målestasjoner i den europeiske delen av Russland og i vest-Sibir. 

– Dette er urovekkende og viser nok en gang at de kalde områdene på kloden nå endres raskt, sier Isaksen. 

Her er et utdrag av noen av hovedpunktene i rapporten:

• 2019 var globalt blant de tre varmeste årene siden målingene startet på midten av 1800-tallet. Den globale overflatetemperaturen var i 2019 rundt en halv grad varmere enn gjennomsnittet for perioden 1981-2010.

• Temperaturene i havoverflatene på jordens hav var i 2019 de nest høyeste som har blitt målt, kun forbigått av rekordåret 2016, som hadde en sterk El Niño.

• Det globale havnivået var i 2019 det høyeste som noen gang er målt.

• Oppvarmingen i Arktis fortsetter: utbredelsen av sjøis var nær rekordlav.

Les mer

• Her finner du hele rapporten
• Rapporten får bred dekning i media verden rundt, blant annet i The Guardian.
• Aftenposten: Galdhøpiggen og Glittertinden er normalt stivfrosne. Men nå skjer det dramatiske ting.
• Nyhetssak fra National Centers for Environmental Information (NOAA) - som er hovedredaktør for rapporten
• Emneknagg på twitter: #StateOfClimate2019