Skyldes klimaendringene naturlige variasjoner eller menneskeskapte utslipp?

Klimaet har aldri vært statisk. Det har endret seg over millioner av år på grunn av geologiske prosesser, variasjoner i jordas bane rundt sola, vulkanutbrudd og andre naturlige årsaker. 

For rundt 50 millioner år siden var CO₂-nivåene i atmosfæren mellom tre og seks ganger høyere enn førindustrielt nivå. Temperaturen kan ha vært opptil 14 grader høyere enn det vi har i dag. Dette var lenge før mennesker eksisterte, og endringene skjedde over svært lange tidsperioder, ofte millioner av år.

En annen interessant periode er fra den varmeste delen av forrige mellomistid, for rundt
125 000 år siden. Da var havnivået mellom én og fem meter høyere enn i dag. Områder som i dag er tett befolket, som deler av dagens kystlinjer, lå under vann. Skandinavia var på denne tiden trolig en øy. 

Slike naturlige variasjoner viser at klimaet kan endre seg dramatisk, men det som er spesielt med dagens klimaendringer er hvor raskt de skjer. Fortsetter utviklingen som nå, vil den globale middeltemperaturen mot slutten av dette århundret antagelig bli den høyeste på flere millioner år.

Hva er annerledes i dag?

Forskere har gjort grundige analyser og brukt data fra isbreer, havbunnssedimenter og treringer til å forstå hvordan temperaturen har endret seg gjennom historien. Når vi ser på de siste 2000 årene, er det særlig én ting som skiller seg ut: Fra 1970 til 2020 økte den globale temperaturen sannsynligvis raskere enn i noen annen 50-årsperiode de siste 2000 årene.

Hovedårsaken til disse raske endringene er menneskelig aktivitet i form av avskoging og utslipp av klimagasser fra energiproduksjon, transport, industri og landbruk. Dette fører til at mer varme fra sola blir fanget i atmosfæren, som igjen øker temperaturen globalt.

Rask økning av CO₂-nivåer i atmosfæren

En viktig faktor som gjør dagens situasjon unik er hastigheten på økningen av CO₂-konsentrasjon i atmosfæren. Selv om CO₂-nivåene har vært mye høyere tidligere i jordas historie, har økningen vi ser i dag trolig vært den raskeste på 66 millioner år. Og bare på noen hundre år har CO₂-nivået økt dramatisk. 

Dagens raske endringer gir både mennesker, dyr og planter liten tid til å tilpasse seg sammenlignet med om endringen skulle ha skjedd over tusen eller millioner av år.

Hva betyr dette for fremtiden?

De menneskeskapte klimaendringene gjør at verden får flere og mer intense hetebølger, tørke, kraftigere stormer og flommer. Isbreer, sjøis og snø smelter, permafrost tiner og havnivået stiger. Dersom temperaturen fortsetter å stige i samme tempo som nå, risikerer vi at havnivået stiger enda mer og at mange kystområder blir ubeboelige. Dette kan påvirke millioner av mennesker verden over.

I dag står vi overfor en lignende risiko som ved forrige mellomistid. Den gangen var det et resultat av naturlige prosesser, i dag som følge av menneskeskapte utslipp. 

Forskjellen er at vi nå kan påvirke utfallet.

Hva kan vi gjøre?

Forskningen er klar på at vi må redusere utslippene drastisk for å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 °C, og helst under 1,5 grader, som er satt som mål i Parisavtalen. Om få år vil den globale oppvarmingen antagelig ligge rundt 1,5 grader, men vi kan fortsatt begrense den til under 2 grader. Å holde oppvarmingen under dette nivået minsker faren for at kritiske “vippepunkter” i klimasystemet blir nådd, noe som kan føre til irreversible klimaendringer og enda mer alvorlige konsekvenser. For å få til dette innebærer det store endringer både i hvordan vi produserer og bruker energi, og hvordan vi lever livene våre.

• Å erstatte kull, olje og gass med fornybare energikilder som sol, vind og vannkraft er en viktig nøkkel til å redusere utslippene. Selv om mange land har startet på denne prosessen, er det fortsatt mye som gjenstår.
• Elektriske biler, kollektivtransport og mindre bruk av fly kan bidra til å redusere utslippene fra transportsektoren, som er en stor kilde til utslipp av CO₂.
• Å redusere forbruket, reparere og sirkulere det vi har, minimere matavfall og endre kostholdet ved å kutte ned på kjøttforbruket, er enkle tiltak vi alle kan gjøre for å leve mer bærekraftig.
• Et siste, men like viktig punkt er å redusere avskoging, reetablere skog og restaurere myr.

Er det for sent?

Mange stiller spørsmål som: «Er det for sent å gjøre noe?» eller «Er det egentlig vår skyld?». Å forstå forskjellen mellom naturlige klimaendringer og menneskeskapte utslipp er viktig for å forstå hvorfor vi står i en så kritisk situasjon i dag. Forskning, slik den presenteres i klimarapporten fra Norsk klimaservicesenter, gir oss både en forståelse av hva som skjer nå, men også et tydelig varsel om hva som kan skje hvis vi ikke handler raskt. 

Selv om vi ikke kan reversere skadene som allerede er gjort, kan vi begrense fremtidige ødeleggelser.