Sommer med bismak

Kronikk publisert i Dagens Næringsliv 18. juli.

I tillegg til nytelsen ser vi hvordan framtidens somre kan arte seg, med tørre enger, skogbranner, nødslakt, vanningsforbud og sykehusinnleggelser.

I mai og juni satte over 100 værstasjoner i Norge ny rekord for høy gjennomsnittstemperatur. Rundt åtti stasjoner satte ny rekord i maksimumstemperatur, flere av disse lå over 30 grader. Selv på høyfjellet var det varmt. Den mest foruroligende temperaturrekorden lå på “bare” 16,2 ºC - på høyfjellstasjonen Juvasshøe i Oppland, 1 894 meter over havet.

Juni var varm, men mai var den varmeste maimåned Norge noen sinne har opplevd. Ikke bare dét: Meteorologisk institutt har aldri før opplevd et slikt hopp i varmerekordene. Årets mai lå 4 ºC over normalen som gjennomsnitt for hele landet. Forrige rekord-mai, i 2013, lå 2,7 ºC over. Dessuten slo målingene fra instituttets arktiske værstasjoner på Jan Mayen, Hopen og Bjørnøya alle sine tidligere mai-rekorder. Svalbard har nå 91 måneder på rad med temperatur over normalen. Det er da betimelig å minne om at et samlet korps av klimaforskere i flere år har sagt at oppvarmingen vil bli størst i nordområdene…

Til nå har trøsten vært at “én svale gjør ingen sommer”. Klimaforskere og meteorologer har svart unnvikende at akkurat denne temperaturrekorden, regnskyllet eller sørpeskredet i og for seg ikke beviser klimaendringene. (teksten fortsetter under bildet)

Da klima- og miljøminister Ola Elvestuen spurte om de mange varmerekordene som ble satt i mai, var imidlertid klimaforskerne på Meteorologisk institutt klare i sitt svar. Rasmus Benestad og Jostein Mamen sa at når intensiteten i hetebølgene verden over øker, er dette en konsekvens av den globale oppvarmingen. Årets mai og juni inngår i mønsteret vi har sett i Europa og andre steder i verden, med en registrert økning i intensitet av hetebølger.

Med global oppvarming vil vi se mer intense og hyppigere hetebølger. Det skjer fordi temperaturen langsomt kryper oppover, mens naturlige temperaturvariasjoner kommer i tillegg; på toppen av en allerede høy temperatur. Hver hetebølge gir en temperaturtopp, som over tid blir litt høyere enn toppen i den forrige hetebølgen, når temperaturnivået øker. Det er også mulig at temperatursvingningene blir kraftigere fordi høytrykkene blir mer vedvarende, med mer intens tørke.

Med et slikt svar sier det seg selv at instituttet forventer flere temperaturrekorder i årene fremover. Ikke bare om sommeren, de vil komme til alle årstider. En framtid MED global oppvarming vil by på flere varmerekorder enn en framtid UTEN global oppvarming. Ser vi på antall varmerekorder ser vi da også at de hoper seg opp og at de har økt i antall etter tusenårsskiftet.

Klimaendringene er her. Klimaforskerne våre bekrefter det. Det har gått som de har sagt. Men fremdeles har ikke situasjonen kommet lenger enn at vi gleder oss over bademuligheter, frokoster ute og muligheter for en solfylt ferie i Norge. Vi nyter det. Enn så lenge. Men med en bismak.