Sommerværet blir mer intenst
Denne kronikken ble først publisert i Bergens Tidende.
De intense regnbygene som traff Vestlandet onsdag kveld og natt til torsdag førte til ras, oversvømmelser, stengte veier, flom og evakuering. I sommer ga hetebølgen rekordvarme flere steder. Aldri før i Norge har det vært målt 35 grader i juli så langt nord som i Mosjøen.
Hvordan var egentlig sommeren 2019?
Med den langvarige varmen fra fjorårets sommer friskt i minnet, ble færre sydenturer bestilt i år, ifølge mediene. Vi kan ikke svare på om nordmenn er fornøyd med valget, men hvordan var egentlig sommeren 2019 i Norge?
Det begynte vått. I juni regnet det mer enn normalt. Faktisk ble dette den åttende våteste juni-måneden målt siden 1900. Finnmark, Nordland og Østlandet var mest utsatt. Her fikk flere steder dobbelt så mye nedbør som vanlig for en juni-måned.
Juli var todelt. Første halvdel var kald. Fem fylker fikk rekord på den laveste temperaturen målt i juli. Mot slutten av fellesferien kom det derimot en intens hetebølge som strakk seg helt opp til Nordland. Igjen ble det slått mange fylkesrekorder, nå i den varme enden av skalaen. Det var også tørt mange steder. I gjennomsnitt kom det 30 prosent mindre nedbør enn vanlig. Det førte til skogbrann i Nordland i august. Slutten av juli og resten av sommeren var preget av styrtregn, overvann, ras og flom flere steder i landet.
Det blir mer styrtregn
Med klimaendringene må vi forberede oss på mer regn. Når det blir varmere, kan luften ta opp og holde på mer fuktighet. Da regner det også mer. Tall fra målestasjonene til Meteorologisk institutt viser en økning også i styrtregn i Norge. Fremover blir det både hyppigere og kraftigere styrtregn om sommeren.
Regnbygene på Vestlandet den 30. juli fikk alvorlige konsekvenser. Spesielt hardt rammet ble Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Så intens nedbør vil statistisk sett bare skje hvert 200. år i gjennomsnitt. Det er altså ingen vanlig hendelse, men likevel noe vi forventer mer av.
Nedbøren skapte også problemer i innlandet. I Brumunddal måtte 22 personer evakueres natt til 13. august på grunn av styrtregn som førte til flom. 90 personer var uten veiforbindelse. Hovedstaden fikk også kjenne på regnet flere ganger i sommer, senest torsdag morgen da intense regnmengder, lynaktivitet og strømbrudd skapte store problemer med kollektivtilbudet i morgenrushet.
Det kommer flere hetebølger
Vi vil også oppleve flere hetebølger i Norge i årene som kommer. Antallet hetebølger har allerede økt, og de sprer seg over større områder.
I slutten av juli var det hett. Hele 35 grader er en tangering av den høyeste temperaturrekorden for juli i hele Norge, og den kom utrolig nok i Mosjøen, Nordland. Til og med ny rekord for tropenatt kom i Nordland. Det ble aldri kaldere enn 26,1 grader på Sømna-Kvaløyfjellet natt til 28. juli. Generelt kommer det nå flere varmerekorder enn kulderekorder.
Hetebølgen i sommer ga ikke bare rekorder i Norge. Også i resten av Europa ble mange temperaturrekorder slått. Denne hetebølgen hadde vært ekstremt usannsynlig uten klimaendringene, ifølge forskergruppen World Weather Attribution.
Vi må tilpasse oss fremtidens vær
Det er viktig for alle kommuner å ta hensyn til klimautfordringene i overordnet planlegging. Som følge av mer styrtregn, ras og flom, må det planlegges for enda mer vann når nye veier, boliger og barnehager skal bygges. Overvannssystemene må vedlikeholdes slik at vannet ikke graver seg nye veier som skaper ødeleggelser. I tillegg må det utarbeides gode arealplaner slik at man unngår å bygge seg inn i nye problemer. Flere hetebølger, høyere temperaturer og mer fordampning gir økt risiko for tørke og skogbrann. Dette må både beredskap og landbruket forberede seg på.
Som vi har sett har sommeren i år bydd på stor variasjon og mye intenst vær. Styrtregn og hetebølger er eksempler på vær det blir mer av. Norsk Klimaservicesenter, som Meteorologisk institutt leder, utarbeider klimainformasjon som hjelper norske kommuner med å tilpasse seg klimaendringene. Norge trenger skreddersydde løsninger på lokalt nivå.