Teknologi frå MET kan redde liv i Atlanterhavet og Polhavet

Det er MET sitt regionkontor i Bergen (Vervarslinga på Vestlandet) som har både forskingsmiljøet og teknologien som ligg til grunn for tenesta, og som no skal bistå andre land ved søk- og rednings-operasjonar og oljedriftsaksjonar. 

– Grunnen til at vi har fått dette oppdraget er at forskarane og meteorologane her i Bergen er heilt i front når det gjeld varsling av korleis olje og søk- og redningsobjekt, som ein person i vatnet, driv med vêr og vind, fortel havdirektør Øyvind Breivik ved Meteorologisk institutt. 

Døgnberedskap

Vervarslinga på Vestlandet har utvikla ei teneste der vi døgnet rundt er klare til å gi Hovudredningssentralane, Kystverket og NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) hjelp til å rekne på kor ein mann over bord eller eit oljeflak måtte drive. 

– Denne tenesta er avhengig av at vi køyrer varslingsmodellane for straum, vind og bølger natt og dag, slik at vi på 30 minutts varsel kan gi eit svar på kor det som driv i havet blir av. 

Til dette brukar vi den verdsleiande modellen OpenDrift, som er utvikla ved Meteorologisk institutt, for drivande gjenstandar.

– No skal vi utvide denne tenesta på vegne av WMO til å gjelde heile Atlanterhavet og Polhavet. For å gjere det brukar vi den europeiske havvarslingtenesta Copernicus, som vi òg er med å drive, fortel Breivik.

Animasjonen nedanfor viser korleis eit typisk leiteområde rekna ut med OpenDrift, vil utvikle seg med vind og vêr. Dei svarte prikkane markerer moglege posisjonar for ein person i vatnet. 

– Sjølv om dei svarte prikkane spreier seg til eit forholdsvis stort område, gir dei eit utgangspunkt som lettar leitearbeidet vesentleg, seier Øyvind Breivik.

Figuren nedanfor viser kor desse moglege posisjonane (blå og raude) endar opp etter to døgn i havet. Dei startar i det grøne punktet. 

– Slik gjer vi Hovudredningssentralane i stand til mest mogleg effektivt å dra ut og leite der sjansen er størst for å finne personen, sier Breivik.

For å gjere dette realistisk, må vi ha best mogleg vind og straum frå varslingsmodellane våre.