Tidlig start på vekstsesongen øker faren for frostskader på planter og avlinger

– Tidligere start på vekstsesongen øker risikoen for frost, særlig i Sør-Norge. Dette skyldes at nettene tidlig på året fortsatt er lange og mørke med lave temperaturer, sier klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet.

Risikoen for frost i starten av vekstsesongen har økt mest i kystområder i vest og sørvest av Sør-Norge. Der spirer det nå så tidlig som i februar eller mars.

Her endret starten på vekstsesongen seg mest

Vekstsesongen har økt i nesten hele Norge på grunn av klimaendringene. Starten på en vekstsesong har forskerne definert som seks dager på rad med middeltemperatur over 5 grader. 

– Dersom vi ser på frost i vekstsesongen, og sammenligner perioden 1961–1990 med 1991–2020, ser vi at det er størst endring i noen mindre områder langs kysten i vest og sørvest av Sør-Norge. 

Sammenligner vi med samme periode (1961–1990), så ser vi også at økningen i vekstsesongens lengde har vært størst (opp til ca. en måned) i enkelte ytre kyststrøk på Vest- og Sørvestlandet. Minst økning i vekstsesongens lengde (mindre enn en uke) har det vært i en del innlandsområder på Østlandet og rundt Trondheimsfjorden.

I mange fjellområder, og i mesteparten av Troms og Finnmark, ligger økningen på mellom én og to uker.

Påvirker avlingene 

Planter som blomstrer tidlig, som frukttrær, er spesielt sårbare for frost i starten av vekstsesongen. Hvis epletrær får frostskader på blomstene, kan det føre til dårligere avlinger senere i sesongen. 

– Vi hører også om jordbær- og solbærbønder som frykter både at avlingene skal ødelegges av frost, men også at planter spirer før pollinerende insekter har kommet ut av vinterdvalen, sier Tajet.

Første gang hun snakket om frostfare i vekstsesongen var inntrykket fra dem hun snakket med at dette ikke er noe problem lenger fordi det har blitt varmere. 

– Grunnen til det er jo fordi folk får med seg at temperaturen stadig stiger og vi har fått færre frostdager totalt. Men i tillegg starter vekstsesongen tidligere. Det gjør at risikoen for frostdager etter at vekstsesongen har startet faktisk er større noen steder.

Frost kan skade vindruene i Frankrike

Det er ikke bare i Norge at tidlig vekstsesong kan være et problem. I 2021 opplevde blant annet vinbønder i Frankrike at store deler av vinproduksjonen ble ødelagt av frost etter en lengre varmeperiode. 

– Noen begynte å sette ut fakler mellom vinrankene for å holde temperaturen oppe gjennom nettene i frostperioden.

Vanskelig å beregne risiko fra år til år 

Været varierer og gjør at risikoen for frost kan være spesielt høy i enkelte år, slik som i 2019 da en varm april ble fulgt av en kald mai. 

At vekstsesongen begynner tidligere kan føre til større risiko for frost for planter og avlinger i starten, etter at de har begynt å vokse. 

– Vi har studert utviklingen og risikoen for frost basert på faste temperaturgrenser, men detaljerte analyser er nødvendig for å forstå konsekvensene for ulike avlinger og plantearter.

– Men en lengre vekstsesong kan vel også være bra for bonden?

– En lengre vekstsesong betyr jo også flere dager som er varme nok til at planter kan vokse, og at nye områder kan egne seg for matproduksjon. Det kan åpne for nye vekster som ikke har vært mulig å dyrke i Norge tidligere, som for eksempel druer, forklarer Reidun Gangstø. 

Hun har sammen med Tajet skrevet rapporten “Frost i vekstsesongen for Norge, 1961–2020”.

Gangstø understreker at for å utnytte seg av fordelene med lengre vekstsesong, må man samtidig forberede seg på de negative konsekvensene av klimaendringene. 

Bønder langs kysten mest utsatt i fremtiden

Mot slutten av århundret er det beregnet at vekstsesongen vil starte enda tidligere i Norge.  Det fører til enda høyere risiko for frost etter at vekstsesongen har startet. Høyest risiko kan det bli langs kysten i Sør-Norge og helt til Nordland. 

– I tillegg til økt risiko for frost i starten av vekstsesongen, vil et varmere klima gi både mer ekstremnedbør og oftere tørke. Det kan også bli lettere for nye skadedyr å spre seg og vi kan få mer ugress. Dette er bare noen få av veldig mange flere utfordringer som vi må finne løsninger på, påpeker Gangstø.