photo 1 IMG_3571
Perlemorskyer er høye skyer 20-30 km over jordoverflaten som kan gi intense og spektakulære farger, her fra 22. desember 2014 ved solnedgang kl 15:49 ved Lørenskog. Foto: Svein M. Fikke

Var det perlemorskyer Edvard Munch malte i «Skrik»?

Skrik er Edvard Munchs meste kjente verk, og viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Var det forurensning fra vulkanutslipp som ga rød himmel? Nå kan tre norske meteorologer endre historien: De fremmer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer Munch så og malte i 1892.

Det har vært mye diskutert hvor Much stod da han malte “Skrik”, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Hvilket værfenomen var det han så? En hypotese ble fremmet i 2004 av tre amerikanske forskere om at den røde himmelen skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd på Krakatau i 1883 (Olsen, Doescher and Olson). Denne hypotesen blir nå utfordret av tre norske meteorologer.

Øyvind Nordli
Øyvind Nordli, Meteorologisk institutt. Foto: Magne Velle

- Vi fant at denne hypotesen ikke kunne holde. Etter et vulkanutbrudd vil det ligge partikler i atmosfæren i flere år etterpå som kan skape røde solnedganger. Man ville altså sett slike solnedganger svært ofte, forklarer Øyvind Nordli fra Meteorologisk institutt.

Han er medforfatter i studien hvor Svein M. Fikke er hovedforfatter.

– For Munch var det han så  en engangshendelse etter det han selv forteller. Det er derfor sannsynlig at det er en annen forklaring enn forurensning fra et vulkanutbrudd som skapte denne opplevelsen, forklarer forfatterne Nordli og Fikke.

Vakre fargespill på himmelen

Forfatterne bak studien hevder at perlemorskyer er det mest sannsynlige fenomenet Munch malte den gangen. Slike perlemorskyer opptrer med svært ujevne mellomrom vinterstid i stratosfæren på høye nordlige og sørlige breddegrader, og blir dannet omlag 20-30 km over jordens overflate. De kan bli briljante i både fargespill og intensitet, og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren.

– Det er helt spesielle forhold som må til for å se perlemorskyer. Det må være kaldt nok, og det er vanskelig å få til andre steder enn i våre breddegrader. I tillegg må det være vind i høyden, altså fjellbølger. Vi har jo Langfjella som kan skape slike fjellbølger og da oppstår det til tider perlemorskyer her i Oslo for eksempel, sier Nordli.

Se artikler fra Yr hvor meteorologene forklarer fenomenet:

Perlemorskyer

Perlemorskyer i Porsanger, fotografert 14. februar 2017. Foto: Bjørn Tore Pedersen

Observasjoner kan bekrefte perlemorskyer

Nordli har blant annet studert gamle protokoller og observasjoner fra astronomisk institutt og fordypet seg i dataserien for Oslo som startet i 1837. På 1880- og 90-tallet var det dokumentert flere episoder med iriserende skyer.

Et av eksemplarene av maleriet Skrik av Edvard Munch. Denne versjonen, malt med tempera på kartong i 1910, ble stjålet fra Munchmuseet i 2004 og funnet igjen noen år senere. Foto: https://no.wikipedia.org/wiki/Skrik
Skrik av Edvard Munch. Denne versjonen er fra 1910. Ble stjålet fra Munchmuseet i 2004 og funnet igjen noen år senere. Foto: Wikipedia

– Slike skyer kan oppstå rett før soloppgang eller etter solnedgang. De oppstår altså ikke i en solnedgang, men like etter. Det må være mørkt nok, men særlig mer en time etter solnedgang er de ikke lenger å se. De er svært flotte og fargerike, og gir helt spesielle bølgemønster, forklarer Nordli.

Han har selv sett perlemorskyer flere ganger og har man sett de, glemmer man det neppe.

– Det er en helt spesiell følelse å se slike skyer. De er veldig flotte. Det er nesten så biltrafikken kan stoppe opp fordi folk må stoppe og se på skyene, sier Nordli.

Også i dag er perlemorskyer ikke helt uvanlig å se over Oslofjorden, men sjelden så spektakulært som 22 desember 2014, påpeker det norske forskerteamet. (Bildet øverst i artikkelen).

Studien blir presentert av Helene Muri, UiO, på kongressen til European Geosciences Union den 24 april, Wien.

– Vi tror at Munch ble kraftig skremt da himmelen ”plutselig ble blodig rød” av slike skyer, noe Munch trolig så for første gang, og dermed ikke kunne forstå årsaken til, avslutter Muri.

Mer om studien og kontaktinfo

Kontaktperson: Svein M. Fikke, e-post: fikke@metconsult.no, mobil: +47 908 47 661.

Artikkelen blir presentert på en pressekonferanse på EGU, Wien, av Dr. Helene Muri, Universitetet i Oslo, Institutt for geofag, på vegne av forfatterne. E-post: helene.muri@geo.uio.no, mobil; 9972 4433.

Referanse: Fikke, SM., Kristjánsson, JE., & Ø., Nordli. 2017. Screaming clouds. Weather, Wiley, DOI: 10.1002/wea.2786 (OBS artikkel publiseres online 24. april 2017).