synne _Jonn Haga_Eik-Hove2.jpg
Fra ekstreværet Synne i desember 2015. Foto: John Haga

Det blir våtere

Når temperaturen øker, kan luften holde på mer vann, og da vil det også falle ned mer vann. Og det kommer gjerne mer på en gang når det først regner.

Nedbøren i Norge har økt med omtrent 20 prosent siden 1900, og foreløpige estimater antyder at den kommer til å øke med ytterligere 10 til 20 prosent mot slutten av århundret. Hvor stor økningen blir, avhenger av hvor mye vi forurenser.

Samtidig vet vi at dagens modeller er konservative og ikke har fanget opp den historiske økningen. Nedbøren kan derfor komme til å øke enda mer enn dagens beregninger tilsier.

Korttidsnedbør øker mest

Det vil oftere komme dager med kraftig nedbør, og det er korttidsnedbøren som øker mest. Det vil si nedbør som kommer på kortere tidsrom enn ett døgn. I Oslo har timenedbøren i løpet av et år økt med ca. 60 prosent på 50 år. Det er særlig i Sør-Norge og på Østlandet at økningen har vært tydeligst fra 1968 og fram til 2014.

Historiske målinger viser at nedbørsøkningen er resultat av flere dager med nedbør enn før, men også at det kommer mer nedbør de dagene det regner. Det er spesielt på vestlandet at intensiteten har økt, og denne kan til dels knyttes opp mot lavtrykksystemer som kommer inn fra havet.

Det er de intense nedbørshendelsene på kort tid som skaper noen av de største problemene, som overvann og oversvømmelser i byer, og de største skadene på bygninger, veier og togbaner.

Klimaendringene vil også gi økt risiko for sommertørke, og særlig i sør- og sørøst-Norge.

Dårligere vannkvalitet

Ekstremnedbør kan føre til dårligere vannkvalitet. Når det kommer mye nedbør, er det større risiko for at drikkevannskilder blir forurenset av lekkasjer fra avløp eller avrenning fra områder med husdyrdrift.

Et eksempel på dette er en episode i Bergen høsten 2004, hvor parasitten Giardia havnet i drikkevannet og førte til at minst 2500 mennesker ble syke.

Råtefare

Et fuktigere og mildere klima gir økt råtefare, som vil være negativt både for helse og økonomi. I dag har mer enn 600 000 norske hus høy risiko for fukt og vannskader. I 2100 kan tallet ha steget til 2,4 millioner. Det er altså viktig fremover å bygge hus og bygninger som tåler et fuktigere klima.