klimaforside.png

Det blir varmere

Norge og verden må forberede seg på mer ekstremvær. Det blir både varmere og våtere i årene framover.

Hvor varmt blir det?

FNs klimapanels klimaframskrivninger opererer med fire ulike framtidsscenarier, avhengig av hvor mye klimautslipp vi klarer å kutte. Klimaframskrivningene baserer seg på utregninger med klimamodeller. Disse bygger på fysikkens lover og beskriver hvordan temperaturer, vinder, fuktighet og skyer oppfører seg over hele kloden. I figuren nedenfor er de historiske utslippene av klimagasser vist i svart. Om vi fortsetter å slippe ut så mye klimagasser som vi har gjort til nå, får vi en mulig temperaturøkning på 5 grader globalt, noe som vil gi svært alvorlige konsekvenser. Slipper vi ut mindre CO2, blir også oppvarmingen mindre.

Globalt har temperaturen økt med omtrent én grad siden målingene startet. 2014, 2015 og 2016 var rekordvarme, noe som både skyldes Stillehavsfenomenet El Niño (et naturlig fenomen) og den underliggende trenden av global oppvarming.

Ikke naturlig utvikling

Det er normalt at temperaturen varierer fra år til år på grunn av naturlige variasjoner som havstrømmer, El Niño, vulkanutbrudd, endringer i solen og jordens bane rundt solen. Men dersom vi kun hadde naturlige variasjoner, så skulle temperaturen variert opp og ned, uten å stige over tid.

Naturlige klimavariasjoner lærer oss at klimaet er følsomt for ulike forhold. Blant annet vil endringer i kjente forhold ha en betydning, slik som økte konsentrasjoner av klimagasser. Vi vet ikke om noen fysiske årsaker som tilsier at en endring i CO2-mengdene ikke skulle ha effekt. Derimot ser vi at drivhuseffekten er veldig sterk på Venus, som har en tykkere atmosfære med i hovedsak CO2. Den stigende trenden etter 1950 kan vi bare forklare med menneskeskapte klimaendringer – vi ser ingen tilsvarende langsiktig trend i for eksempel solendringer.

CO2 og temperatur

At det er en sammenheng mellom CO2 og temperatur, kan vi se av data som går 800 000 år tilbake i tid. I varme perioder vil CO2-konsentrasjonen også øke fordi algene i havet og vegetasjonen på land ikke kan ta opp like mye CO2. Og når det først er mye CO2 i lufta, vil det på grunn av drivhuseffekten bli enda varmere - helt til endringer i banen rundt sola tvinger temperaturene ned igjen. Disse naturlige endringene skjer over svært lang tid.

Det som er spesielt nå, er at det på kort tid har blitt sluppet ut veldig mye CO2 i atmosfæren. Under den før-industrielle perioden var CO2-konsentrasjonen under 300 ppm, mens den i dag er 400 ppm. Vi har altså den høyeste verdien på minst 800 000 år. Når CO2-verdiene fortsetter å stige, vil også temperaturene stige.

Vi forstår de fysiske sammenhengene, som at CO2 fanger opp varmen og bremser jordens varmetap til verdensrommet. Denne egenskapen som CO2 har kan også måles i et laboratorium. Videoen nedenfor viser hvordan temperaturen og CO2-konsentrasjonen har variert sammen og er ventet å følge hverandre i årene framover.

 

Det blir varmere i Norge også

Norge blir også stadig varmere. Observasjoner fra målestasjoner i hele landet viser at gjennomsnittstemperaturen har økt med én grad siden år 1900, og bare de siste 15 årene har temperaturen økt med en halv grad.

Hvis vi sammenligner med i dag, venter vi at temperaturen fram mot slutten av århundret vil kunne øke med rundt 4,5 grader hvis utslippene fortsetter som i dag. Slipper vi ut mindre, vil også temperaturen stige mindre, men selv om vi kutter alle utslippene i dag, vil temperaturen fortsette å øke noe framover.

I dag blir det stadig satt nye temperatur- og nedbørsrekorder, og det er ikke urealistisk at vi kan få opp i 40 grader et par steder om sommeren i 2050, slik statsmeteorolog Bente Wahl sier i videoen nedenfor.

Farlige hetebølger

Under hetebølgen i sentral-Europa sommeren 2003, omkom 72 000 mennesker. Da ble det målt over 40 grader i Frankrike og 47 grader i Spania. Sommeren 2010 var det en tilsvarende hetebølge i Russland hvor nesten 56 000 mennesker omkom. Vi må forvente flere slike hetebølger i framtiden.

I noen steder av verden, som Nord-Afrika og Midtøsten, kan det bli så varmt at det blir ulevelig. Her kan gjennomsnittstemperaturen i sommermånedene bli over 35 grader i år 2100. Når gjennomsnittet over tre måneder er så høyt, er nattetemperaturene også veldig høye, og det vil være helt ekstreme temperaturer midt på dagen. Dette vil spesielt bli en utfordring for de store millionbyene som fra før av skaper urbane varmeøyeffekter. Allerede innen noen få tiår kan det være umulig å leve i disse områdene. I dag bor det flere hundre millioner mennesker her, som vil bli klimaflyktninger.

I Europa er det Tyrkia og Hellas som vil få det varmest. I Norge beregnes det ikke så høye temperaturer om sommeren, men i kortere perioder kan det bli ubehagelig varmt også i deler av Norge. I tillegg til den direkte effekten av varmen, vil økte temperaturer også føre til mer pollen- og astma-problemer i Norge.

Havnivået

En global oppvarming vil gi et høyere havnivå. Både fordi varmere vann utvider seg og trenger mer plass, og fordi is på land smelter og øker vannmengden i havene. Mange millionbyer og tettbefolkede områder ligger utsatt til for oversvømmelse, og verden vil oppleve fordrevne mennesker i langt større grad i fremtiden. Mange vil flykte på grunn av havnivå, men også fra områder hvor det blir for varmt eller tørt å leve.

Lengre vekstsesong

Klimaendringene skaper også noen muligheter. I Norge gir temperaturøkningene bedre forhold for matvareproduksjon fordi vekstsesongen blir lengre. Fram mot slutten av århundret, vil vekstsesongen øke med én til tre måneder avhengig av scenarie og sted.

Men det er ikke bare fordeler med dette. I Sør-Norge vil den økte temperaturen gi økt fare for sommertørke og skogbrannfare. Og når nedbøren kommer, kommer den i mye større mengder enn tidligere. Dette kan gi oversvømte landbruksområder.

Økt vekstsesong kan også gi oss nye parasitter og insekter. Soppangrep og plantesykdommer kan fort endre seg i et endret klima. Utbredelsen av flått er for eksempel ventet å øke i stort omfang i sørlige deler av landet.

Hvor store blir endringene?

Hvor store endringene blir, er kritisk avhengige av hvor store klimagassutslippene blir. Mindre utslipp gir mindre klimaendringer, færre negative konsekvenser, og mindre behov for klimatilpasning.

Eksempler på klimatilpasninger er fysiske installasjoner som hindrer skred, drenering mot overvann, arealplanlegging, og barrierer mot havnivået. Indirekte klimatilpasninger kan omfatte utvikling at nye plantesorter som tåler nytt klima, planlegging, forsikringsordninger, økonomisk styring, beskyttelse av økosystemer, lovverk, og internasjonale avtaler.

Hvordan skal vi håndtere en økt strøm av folk som blir fordrevet fra steder som ikke lenger blir levelige? Et av de viktigste tiltakene for klimatilpasning er såkalte ‘early warning systems’, som inkluderer treffsikre værvarsler. En åpen datapolitikk og tilgang til pålitelig informasjon er helt nødvendig for å verne fremtidens liv og verdier.