38434045_280207882766858_4921784284991193088_n
For klimaforskerne var det mest oppsiktsvekkende her til lands at sommervarmen kom allerede tidlig i mai, og at den varte så lenge. Det gjorde at gjennomsnittstemperaturen for hele landet i mai endte 4,4 °C over normalen. Foto: Astrid Roer

2018 i et klimaperspektiv

I fjor satte vi 11 kulderekorder og 27 varmerekorder rundt omkring i landet. Globalt ble 2018 det fjerde varmeste året siden slutten av 1800-tallet. Her oppsummerer klimaforskerne Hans Olav Hygen og Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt 2018.

Det fjerde varmeste året i verden siden 1880

Globalt ble 2018 det fjerde varmeste året i en serie som går tilbake til 1880. 2016 topper lista foran 2017. Gjennomsnittstemperaturen havnet 0,4 grader over gjennomsnittet for 1981-2010. Gjennomsnittet for de fem siste årene er 1,1 grader over det før-industrielle gjennomsnittet. De globale klimaforhandlingene tar sikte å begrense oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader.

Rekordår i Norge

2018 ble virkelig et rekordår i Norge. Det ble satt hele 38 fylkesrekorder, fordelt på 11 kulderekorder og 27 varmerekorder. I og med at vi både hadde kalde og varme perioder, ble året som helhet ikke det aller varmeste. 2018 endte som det 13. varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. 2014 ligger øverst med 2,2 °C over normalen, foran 1990, 2011 og 2015, alle med et avvik på 1,8 °C. 1915 er kaldest (1,7 °C under normalen), foran 1902 og 1966, med et avvik på -1,3 °C. Når det gjelder nedbør veide den kraftige nedbøren på høsten på Vestlandet opp for den tørre sommeren.

Den lange sommeren

For klimaforskerne var det mest oppsiktsvekkende her til lands at sommervarmen kom allerede tidlig i mai, og at den varte så lenge. Det gjorde at gjennomsnittstemperaturen for hele landet i mai endte 4,4 °C over normalen, og slo den forrige rekorden fra 2013 med hele 1,7 °C.

En slik rekordendring er den største som er registrert noensinne for en vårmåned. 30. mai ble det satt ny norsk varmerekord for mai, med 32,7 °C på Etne i Hordaland. Den gamle rekorden på 31,8 °C ble satt i Sigdal i Buskerud i 2017.  Mai ble også en tørr måned, særlig på Østlandet og Sørlandet.

Juni fortsatte med varme og tørke i sør, mens måneden ble kjølig, og rekordvåt enkelte steder, i Nordland og Troms.

Været i Norge i juli ble, i likhet med mai, dominert av høytrykk, og feriefolket i hele landet kunne nyte tropevarme og sol. Bøndene på sin side fortvilte over at tørken og de høye temperaturene fortsatte.

Gjennomsnittstemperaturen for hele landet for perioden mai til juli 2018 ble den høyeste som er registrert, med 3,1 °C over normalen. Dette er 1,2 °C over den gamle rekorden fra 2002. Også dette er en rekordstor endring. Perioden var samtidig den fjerde tørreste, bare slått av 1919, 1901 og 1902.

Tropesommeren ga seg i Sør-Norge før august slapp til, men holdt seg i nord litt inn i måneden, og ga varmerekorder i både Troms og Finnmark. I Bodø kunne man for første gang oppleve temperaturer på over 30 grader. Tromsø fikk sin første tropenatt.  

Meteorologisk institutt mottar observasjoner fra flere værstasjoner som instituttet ikke selv drifter. I løpet av sommeren måtte enkelte rekordhøye temperaturer forkastes fordi målingene ble gjort på steder som ikke tilfredsstilte kravene Verdens meteorologiorganisasjon, WMO, setter til temperaturmålinger.

Ekstremværene Cora og Knud

2018 kunne by på to ekstremvær. Cora ga sterk vind tidlig på året i Trøndelag og Nord-Norge. Det ble registrert orkan fra nordvest på Leka i Trøndelag.  Knud rammet den sørligste delen av Norge i september. Sterkest vind, orkan, ble det målt på Eigerøya i Rogaland. Det var også Knud som ga de største skadene da den rammet steder som har mindre erfaring med kraftig vind.

Fortsatt mildt i Arktis

2018 ble også et mildt år på de arktiske værstasjonene, og havnet blant de 2-4 varmeste årene for hver enkelt stasjon. Varmest er 2016, da alle de fem stasjonene med lange måleserier satte rekord for høy årstemperatur.  Svalbard lufthavn har hatt månedstemperaturer over normalen helt siden desember 2010. Til og med desember 2018 vil det si 97 måneder på rad. Kanskje enda mer oppsiktsvekkende for oppvarmingen i Arktis er at på alle de arktiske stasjonene har årstemperaturen vært over normalen siden 1989 eller 1990. På Svalbard merkes disse klimaendringene ved at blant annet grunnen under husene svekkes etter hvert som permafrosten delvis tiner.

Kald senvinter

Selv om februar ble litt kaldere enn den berømmelige normalen, var det først fra slutten av måneden at kulda virkelig gjorde noe av seg. Det førte til fire kulderekorder i mars og sju kulderekorder i april. Alle disse rekordene ble satt på forholdsvis nye stasjoner som er satt opp i kalde områder. De har dermed ikke observert tidligere tiders kuldeperioder.

Fra tørt til vått

Våren og sommeren hadde vært tørr på Vestlandet, men i august la været seg om, og perioden august til oktober ble den våteste tremåneders-perioden som er registrert i Bergen. 1405 millimeter nedbør ble bokført på Vervarslinga på Vestlandet.  

Høsten kunne by på enda mer regn. Kristiansand fikk kraftig regn i begynnelsen av september. Det ble satt nye rekorder for 2, 3 og 6 timers nedbør, med henholdsvis 101, 122 og 135 mm, og skader i 100 millioners-klassen. I oktober førte snøsmelting i fjellet på grunn av høye temperaturer (det var rundt 10 grader i snaut 2000 meters høyde), og godt med nedbør, til at Skjåk i Oppland ble rammet av flom.

En ordentlig skivinter

På Østlandet var januar og februar nedbørrike, og temperaturene holdt seg så lave at mesteparten av nedbøren kom som snø. Det ga gode skiforhold. En kald mars gjorde at skisesongen varte lenge. Dermed opplevde man den beste skivinteren på flere år.

Fjorårets sommer sett i et klimaperspektiv

Gjennomsnittstemperaturene for mai, og perioden mai-juli, var så mye høyere enn tidligere rekorder, at det er naturlig å se på dem i en klimasammenheng.

For Oslo har vi dessuten en sammenhengende måleserie som går tilbake til 1837. I denne serien er det tre år som peker seg ut for perioden mai-juli: 1889, 1947 og 2018, med 2018 som klart varmest.

Man kan godt si at klimaet alltid er i endring. Dette skyldes både naturlige og menneskeskapte faktorer. Vi registrerer nå at temperaturen på jorda stiger. Hvis vi bare ser på de naturlige faktorene, skulle ikke temperaturen steget. Den globale temperaturøkningen kan altså bare forklares hvis vi tar hensyn til at det er et menneskeskapt bidrag også.

Også i Norge merker vi klimaendringene. Årets lange og varme sommer var så uvanlig at det er liten tvil om at den var et resultat av at vi mennesker påvirker klimaet.