Bondens kunnskap gir oss matnyttig værmelding

TV-profilen Jon Almaas har i TVNorge-serien «Jon blir bonde» gjort det synlig for folk flest at livet som bonde kan være svært krevende. Utfordringene står i kø og skal tilpasses et skiftende vær, varierende sesonger og et klima i endring.

I Norge på starten av 1900-tallet varslet Meteorologisk institutt (MET) kun været for inneværende dag, med en liten antydning av været for den neste. 

På starten av 1970-tallet begynte MET med 5-dagersvarsel på NRK TV, og på slutten av 1990-tallet 10 dager fram. I snart 18 år har Yr levert værvarsler til 10–12 millioner unike brukere ukentlig. Utviklingen har vært forskningsdrevet og brukerorientert.

Startet opp med 21-dagersvarsel i fjor

I fjor vinter lanserte yr.no 21-dagers varsel. Værvarslene viser temperaturutvikling og sjansen for nedbør dag for dag. Det forteller noe om sannsynligheter og trender, men ikke når på dagen det begynner å regne om 2-3 uker.

– I utviklingen av varselet forsto vi at det ville være nyttig med en lengre varslingshorisont, særlig for landbruket, som må tilpasse driften etter værforholdene. De som jobber som gårdbrukere har et stort behov for å forutse og forberede seg på for eksempel langvarig tørke om sommeren, eller perioder med mye regn, sier forsker og Yr-leder på Meteorologisk institutt, Anders Doksæter Sivle.

Når våren starter tidligere, øker sjansen for frostnetter 

På grunn av global oppvarming begynner våren tidligere enn den gjorde for 30 år siden over nesten hele landet. For eksempel ved Færder fyr i Vestfold starter våren 22 dager tidligere enn for 30 år siden. 

Denne våren har vi sett nyhetsoppslag om tidlig blomstring og kyr som slippes ut på beite flere uker før det som er vanlig.

– Vi ser en veldig tydelig utvikling. Vinteren blir kortere, sommeren blir lengre, og våren blir forskjøvet. Den kommer stadig tidligere, sier klimaforsker Reidun Gangstø.

Sammen med kollega og klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet har de nylig sett nærmere på endringer i antall frostdager i vekstsesongen og hvilken betydning det kan ha for bøndene. For selv om antall frostdager i løpet av året generelt går ned, vil en lengre vekstsesong bety at perioden der plantene kan være utsatt for frost forlenges.

– Når våren forskyves starter også vekstsesongen tidligere. Da spirer planter og avlinger i en tid på året som fortsatt har lange og mørke netter. Det øker risikoen for frost – og ødelagte avlinger som en konsekvens av dette, sier Helga Therese Tilley Tajet.

Her kan du lese den ferske rapporten "Frost i vekstsesongen
for Norge, 1961-2020"

Lærer hvordan melkebonden bruker værinformasjon

Da Anders Doksæter Sivle, sammen med forskerkollega Ingrid Vigra, startet på utviklingen av spillet  “Melkeværet”, hadde de som mål å lære mer om hvilken rolle vær og klima spiller når bonden skal ta sine beslutninger.

– Vi ønsket særlig kunnskap om hvordan varsler for både 21-dager og 3 måneder fram i tid (sesongvarsler), kan være nyttig, sier Sivle.

Som en del av Climate Futures, utviklet forskerne et spill basert på Serious Gaming metodikk (se faktaboks). 

– Handlingen i spillet dreier seg rundt de valgene norske melkebønder må ta når de står overfor forskjellige vær- og klimaforhold.

Testet på Vestlandet og Østlandet 

Melkeværet har nå blitt spilt flere ganger både på Vestlandet og Østlandet. I de ulike spilløktene deltok både bønder, forskere, meteorologer og landbruksrådgivere.

Ingrid Vigra var til stede og opplevde høy grad av engasjement mens spillet pågikk.

– Gjennom spilløktene så vi hvordan bønder bruker et rikt utvalg av informasjon når de tar sine daglige beslutninger, slik som observasjoner/målinger, erfaringer fra tidligere sesonger og med lokalt klima, værvarsler, informasjon fra landbruksrådgivere og innspill fra kolleger, sier Ingrid Vigna.

21-dagersvarslene og sesongvarsler kan spille en viktig rolle for å øke bevisstheten om  værforhold som forventes å avvike fra normalen. Selv om bøndene gjerne har en grov plan for sesongen, basert på erfaringer, kan langtidsvarslene gi en tidlig pekepinn på om de kanskje må justere planene senere. 

– Da følger de ekstra nøye med på værvarslene når det nærmer seg, sier Vigra. 

Hun opplevde at spillet skapte mange meningsfulle diskusjoner. 

– Vi fikk høre mer om hva som er viktig for bonden, hva de ønsker seg fra oss, forklarer Vigra.

– Hva ønsker de seg da?

– For eksempel foretrekker noen at sesongvarslet har en mer beskrivende informasjon og ikke bare rene tallverdier. De ønsker seg også flere variabler og referanser til de normale forholdene, noe som kan øke anvendeligheten av slike værvarsler. 

Verdifull innsikt til å utvikle mer matnyttige varsler

For Meteorologisk institutt, og Climate Futures, er innsikten som spillet gir svært verdifull. 

– Når vi nå forstår litt mer av bondens behov og utfordringer, kan vi fra vår side utvikle varsler som er mer relevante og matnyttig for alle, inkludert norsk landbruk, sier Anders Doksæter Sivle.

Her kan du lese hele rapporten "Melkeværet: A serious game to bridge climate service providers and agricultural users