Et nytt og unikt datasett for deg som er interessert i arktisk klima

Data fra CARRA (Copernicus Arctic Regional ReAnalysis), som inneholder detaljert informasjon om arktisk vær og klima for perioden fra 1998 til 2019, blir nå åpent tilgjengelig fra den europeiske klimatjenesten Copernicus Climate Change Service (C3S). Dette er en tjeneste som drives av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF) på vegne av EU-kommisjonen. Senere i år vil datasettet bli utvidet til å dekke hele den 30-årige normalperioden fra 1991 til 2020.

Arktis er et av de områdene på jordkloden der den globale oppvarmingen skjer raskest. Oppvarmingen i arktiske områder påvirker ikke bare lokale forhold, men også klimaet andre steder på jorda. 

I snart fire år har en internasjonal forskergruppe ledet fra Meteorologisk institutt jobbet med å lage en ny såkalt reanalyse for klimaet i arktiske områder. Resultatet av dette arbeidet er et unikt datasett som har et mye høyere detaljnivå enn noe som har vært tilgjengelig tidligere.

– En reanalyse gjør at vi får informasjon om klimaet også på steder hvor det ikke finnes noen direkte observasjoner av været, slik som høyt oppe i atmosfæren og over øde havområder, forklarer Harald Schyberg, som er assisterende forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt og har ledet og koordinert dette arbeidet.

Arbeidet er gjort som en del av en satsning fra det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus. I dette programmet inngår en klimatjeneste som leverer åpne og gratis tilgjengelige data om klimaet på kloden og i Europa. 

Hva er en reanalyse?

En reanalyse bruker i utgangspunktet den samme verktøykassen som trengs for å lage et værvarsel. Forskjellen er at i stedet for å bruke verktøyene til å beregne været fremover i tid, blir beregningene gjort mange ganger for en historisk periode som ligger bak oss i tid. 

Observasjoner blir kombinert med kjøringer av matematiske modeller slik at resultatet blir et finmasket rutenett av tall som beskriver for eksempel temperatur, vind, trykk og nedbør. Rutenettet strekker seg fra jordoverflaten og langt opp i atmosfæren. På denne måten får forskerne tallfestet hvordan været har vært, ikke bare nøyaktig på de stedene der det finnes en meteorologisk værstasjon, men i et regelmessig nettverk av punkter.

Hva kan dataene brukes til?

Datasettet vil være nyttig for alle som er interessert i forskning på klimaet i Arktis, fra akademiske miljøer til næringslivet. Reanalyser med grovere oppløsning, som har vært tilgjengelig tidligere, har vært brukt til mange ulike typer studier. Den tidligere, globale reanalysen, ERA5, er det mest brukte av alle datasettene fra Copernicus Climate Change Service.

– Vi håper og tror at det nye datasettet, med sin unike detaljrikdom,vil bli brukt av mange, sier Schyberg. – For eksempel har det allerede kommet flere forespørsler fra forskere som studerer utviklingen av isbreene i Arktis. De trenger detaljert informasjon om hvordan været har påvirket de enkelte breene over tid.

De kalde overflatene

Forskerne har jobbet mye med de kalde overflatene i det nye datasettet. Dette er områder som isbreer, sjøis og snødekke. Lokale arktiske observasjonsserier som ikke tidligere har vært brukt i reanalyser, er nå inkludert for å lage et mer komplett bilde av klimautviklingen.
 

Hvor finner jeg datasettet? 

Mer informasjon om den arktiske reanalysen på Copernicus sine nettsider for klimatjenester.

Dataene kan lastes ned via disse lenkene i C3S Climate Data Store:

• Enkeltnivå
• Gitter i modellflater
• Gitter i trykkflater
• Gitter i høydeflater