Ferske klimatall viser dramatisk temperaturøkning på Svalbard
– Klimaendringene på Svalbard er dramatiske. Oppvarmingen her er seks ganger større enn den globale temperaturøkningen, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt (MET).
I 25 år har Svalbard vært hans andre hjem, og konsekvensene av klimaendringene er allerede tydelige på øya.
Kraftig regnvær i vinterhalvåret blir stadig vanligere, såkalt “vinterregn” som tidligere kom som snø. Isfjorden lever ikke lengre opp til navnet sitt, med flere isfrie vintre de ti siste årene. Det pågår en transformasjon av klimaet på Svalbard, sier Isaksen.
Rask og dramatisk økning
Observasjoner på Svalbard lufthavn viser at temperaturen i gjennomsnitt har steget med 5,6 grader siden 1961. Til sammenlikning har temperaturen på Blindern i Oslo steget med 2 grader i samme periode. Globalt har den steget med 0,9 grader.
Det betyr at ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.
– Enkelte måneder har temperaturen i området rundt Longyearbyen vært hele 12-14 grader over normalen. Mange husker tørkesommeren på Østlandet i fjor, og til sammenlikning lå temperaturen da “bare” 3,2 grader over normalen på Blindern, sier Isaksen.
Normalperioden vi sammenlikner med er 1961-1990. Hvis de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag, vil den årlige gjennomsnittstemperaturen på Svalbard passere null grader innen slutten av århundret.
Dagens klimavitner
Innbyggerne i Longyearbyen opplever klimaendringene på kroppen. Permafrosten, som en gang ga et stabilt grunnlag for å bygge hus og veier, varmes opp og har begynt å tine og bidrar til at utsatte bygg og infrastruktur begynner å vakle. Nye hus må bygges på en annen måte. Kysten eroderes og både hytter og gravsteder som tidligere lå i trygg avstand til havet må flyttes for å reddes fra vannmassene.
Økt skredfare
Klimaendringene påvirker også skredfaren. Det øverste jordlaget i bakken som tiner og fryser hver sommer over permafrosten kaller vi det aktive laget. Så lenge temperaturen i dette laget ikke endrer seg, beskytter det permafrosten under fra å tine. Det er avgjørende for å bevare stabiliteten i skråninger.
– Den kraftige temperaturøkningen vi nå ser på Svalbard øker dybden på det aktive laget. Sammen med høyere temperatur i selve permafrosten fører det til større ustabilitet i fjellskråningene i og rundt Longyearbyen. Det er derfor veldig viktig å overvåke temperaturen i permafrosten, sier Isaksen, som er ekspert på permafrost.