Formidling av farevarsler

Skjønner publikum faren?

For å avgjøre om farevarslene våre er gode nok, så må vi undersøke om varslene når helt frem til publikum, og om handling iverksettes av mottakeren. Det er ikke nødvendigvis så lett å finne ut med de metodene vi bruker i dag. En prosjektgruppe ved instituttet, Sandkassa, har derfor valgt en kvalitativ metode med intervjuer av spesifikke brukergrupper for å få en bedre forståelse av det. Brukergrupper som har antatt mye, lite eller ingen tidligere erfaring med farevarsel er intervjuet i første omgang. Ved å gjøre det, vil vi forsøke å finne ut hvordan farevarslene oppleves av brukeren, og om det som varsles faktisk oppfattes som farlig. Det foreløpige arbeidet har gitt oss noen aha-opplevelser og nå vil vi finne ut mer i et nytt StimuLab-prosjekt som vi har fått midler til, og som har fått arbeidstittelen “En fare - lokal innsats”. 

En fare - lokal innsats

Stimulab er en sammenslutning av Digitaliseringsdirektoratet og DOGA, med mål om å stimulere til offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv. På sine nettsider skriver de: “Vi støtter statlige og kommunale virksomheter som våger å tenke nytt om roller og systemer, og som er villige til å endre disse for å levere bedre tjenester til brukerne”. Slik ønsker også Meteorologisk institutt og Sandkassa å jobbe, så vi valgte å søke om StimuLab-midler for å få nye metoder og nye blikk på hvordan vi jobber brukersentrert. Og vi fikk heldigvis tilslaget. 

Hva vet publikum om farevarsler, og hva vet vi om publikum?

Vi vet en god del om behovene til brukerne våre og kanskje spesielt om de brukerne vi har oftest kontakt med, de svorne Yr-tilhengerne og beredskaps-Norge. Men vi vet også at det er mange brukere der ute som ikke har et etablert forhold til oss og til farevarsel. Det kan være unge brukere, turister, fremmedarbeidere eller innvandrere, og alle har de en brukerreise fra når (hvis om) de ser eller hører et farevarsel, til hva de oppfatter og frem til at de foretar seg noe eller ikke. 

Vårt utgangspunkt er at formidling av farevarsel ligger i kjernen av instituttets statsoppdrag. Og for å formidle godt trenger vi å evaluere for å videreutvikle oss. Til det trenger vi blikket utenfra og en helhetlig tankegang som setter våre farevarsel i brukerens kontekst, og her er det nyttig å få hjelp av StimuLab som både har bygd seg opp erfaring fra andre prosjekter, og har tilgang på metoder og verktøy vi ikke har tilgang på. 

I samarbeid med NRK og NVE

Både Meteorologisk institutt, NRK og NVE gjør rutinemessige brukerundersøkelser. I tillegg har vi jevnlig kontakt med brukere både på Yr, Halo (vår værportal for beredskaps-Norge) og i direkte kontakt med meteorologene på vakt. Det er en styrke og vi har dermed noen hypoteser å gå ut i fra. Men det er også mange brukere vi ikke vet noe om og som vi trenger å nå frem til dersom det varsles farlig vær eller naturfarer.

Forbedring gjennom fornying er både mulig og nyttig, det er et mantra prosjektet Sandkassa jobber ut i fra når vi gyver løs på det vi har (og ikke har) av tjenester på instituttet. Og det var også utgangspunktet for å søke ekstra støtte fra Stimulab.

- For å utvikle farevarslingen trenger vi (MET, NVE, NRK) et felles grunnfjell av brukerinnsikt å stå på, der vi har felles forståelse for utfordringer og muligheter for de ulike brukergruppene sier Sandkassa-leder Anders Doksæter Sivle.

Pengestøtten er innvilget, problemstillingen noenlunde klar og deltakere foreslås i disse dager. Så til høsten setter vi i gang et spennende og krevende prosjekt .