Gratulerer med dagen, alle kvinner som forsker!

Meteorologisk institutt sin viktigste oppgave er å forberede samfunnet på morgendagens vær. For å gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om et klima i endring. 

Våre forskere har derfor bred kompetanse og ekspertise innen sjøis, luftkvalitet, klimamodeller, historiske data, klimatilpassing, hav og havtemperaturer - og mye mer. 

Vi markerer den internasjonale dagen for kvinner og jenter innen forskning ved å spørre fem av våre 56 kvinnelige forskere om deres forskerhverdag. 

Birgitte Rugaard Furevik

Birgitte jobber i avdeling for oseanografi og maritim meteorologi i Bergen. Hun jobber med alt fra vind- og bølgeenergi, det marine atmosfæriske grenselag og ekstrembølgevarsling

Hvorfor ble du forsker?

Som forsker kan man arbeide med det man er mest interessert i og man står veldig fritt til å forme sin arbeidshverdag.

Hva forsker du på akkurat nå?

Akkurat nå undersøker jeg hvordan kraftige stormer, som ekstremværet Ingunn, påvirker vind og bølger i fjordene. Topografien og retningen på vinden er avgjørende for om vinden blir kraftig inne i en fjord. Dønning fra stormene vil alltid gå et stykke inn i fjordene, men vinden bygger lokalt ekstra sjø. Vi ønsker å vite hvor langt dønningen når inn, hvor kraftig vinden blir og om våre modeller stemmer med det som måles.

Hvorfor er det viktig?

Ekstremvær kan være en stor belastning for bygninger og andre konstruksjoner. Derfor er det viktig å ha gode målinger og modeller som kan forutsi hvor kraftig vind, hvor sterk strøm og hvor høye bølger det kan bli i et område hvor man planlegger å bygge for eksempel en bro.

Ingvild Sofie Sundby Aukan

Ingvild skriver en doktorgrad om aerosoler og jobber i avdeling for klimamodellering og luftforurensning i Oslo. 

Hvorfor ble du forsker?

Jeg begynte på en PhD fordi jeg er nysgjerrig av natur, og følte jeg hadde mye mer å lære etter at jeg var ferdig med master. Jeg er også veldig glad i naturen, og det føles meningsfylt å kunne bidra til å øke forståelsen av prosessene som styrer klima. 

Hva forsker du på? 

Jeg forsker på sammenhengen mellom aerosoler og skyer, og hvordan dette er representert i klimamodeller. Aerosoler er små partikler som svever rundt i atmosfæren, og alle skydråper starter med at vanndamp kondenserer på en partikkel. Både aerosoler og skydråper reflekterer innkommende solstråling, og er derfor viktig for energibalansen til jorda.

Hvorfor er det viktig?

Med klimamodeller har vi en unik mulighet til å studere klimasystemet. Dette hjelper oss å forstå sammenhenger og interaksjoner i klimasystemet, og hvordan klima responderer på endring. I FNs klimarapport kommer interaksjoner mellom aerosoler og skyer frem som et av feltene med mest usikkerhet når det gjelder klimamodellering. Med mitt PhD-arbeid håper jeg å kunne bidra til å redusere noe av denne usikkerheten.

Thea Josefine Ellevold 

Thea jobber i avdeling for hav og is og har kontor i Oslo. Hennes fagfelt er fluidmekanikk, som er en del av fysikken som tar for seg væsker og gasser, både i ro og i bevegelse.

Hvorfor ble du forsker?

Jeg ble forsker for å kunne fortsette å fordype og utfolde min lidenskap innen mitt fagfelt. Jeg liker å ha friheten til å kontinuerlig tilegne meg ny kunnskap og videreutvikle min egen kompetanse, samtidig som jeg bidrar til å utvikle mitt eget fagfelt og formidle vitenskap.

Hva forsker du på?

Nå forsker jeg på effekten av å koble sammen klimamodeller som omfatter atmosfæren, havet og havisen med en bølgemodell. Dette gjør vi for å vurdere effekten bølger har på klimasystemet over det nordiske hav og den østlige delen av Arktis. 

Hvorfor er det viktig?

Å ha et klimamodelloppsett med en bølgemodell som er fullt koblet til alle relevante komponenter (atmosfære, hav, havis) er nyttig for fremtidige klimaberegninger. Det er også viktig å ha en slik modell for framtidig utforming av fornybare energianlegg offshore (vind, bølger, sol) som er følsomme for dominante bølger og bølgedrevne prosesser.

Elinah Khasandi Kuya

Elinah jobber i avdeling for observasjonskvalitet og databehandling og har kontor i Oslo. Hun er geofaglig ansvarlig for observasjoner i klimadatabasen. 

Hvorfor ble du forsker?

Hele løpet startet i barndomstiden. Faren min jobbet som værobservatør og jeg ble med ham på jobb noen ganger. Helt fra starten hadde jeg interesse for vær og klima. Jeg var aldri i tvil om hva jeg skulle studere på universitetet og jobbe med.

På universitetet ble jeg fascinert av hvor viktig data og observasjoner er for forskning. Det  fremmer forståelse, gir grunnlag for modellering og prediksjon av klimasystemet. Jeg brenner for faget, og ville gjerne bli med å utvikle faget videre. Det er spesielt å jobbe med et team som har så mye erfaring. Som forsker driver man mest med real-time utfordringer og kommer med løsninger, forslag og anbefalinger ved å grave i fortiden og se hvordan fremtid kan se ut. Det trives jeg mest med.

Hva forsker du på? 

Jeg er geofaglig ansvarlig for observasjoner/dataene i klimadatabasen, i tillegg til prosjekter innenfor klimaområdet.

Tidligere var jeg med på et prosjekt om klimanormaler. Min oppgave var å etablere et robust og homogent datagrunnlag for beregning av den nye normalen, som er fra 1991-2020. Jeg har også vært med i ClimTour-prosjekt. Målet var å få ny kunnskap om vilkårene for en bærekraftig tilpasning til klimaendringer i naturbasert reiseliv i Norge. I tillegg til dette er jeg med i WMO Systematic Observations Financing Facility (SOFF) og andre prosjekter i klimaområdet. 

Hvorfor er det viktig?

Vær og klima er tverrgående tema som påvirker nesten alle aspekter av livet vårt. Omfattende forskning er avgjørende for å ta informerte beslutninger. Forskning bidrar til utvikling av løsninger på samfunnsproblemer og utfordringer, det gir også mer kunnskap og bevissthet i verden vi lever i.

Signe Aaboe

Signe jobber i avdeling for fjernmåling og dataforvaltning og har kontor i Tromsø. Hun er polarforsker og ekspert innen sjøisutbredelsen i Arktis og Antarktis. 

Hvorfor ble du forsker?

Jeg ble forsker innen naturvitenskap fordi da kunne jeg kombinere min lidenskap for naturen med mine ferdigheter i matematikk, fysikk og programmering. Jeg hadde fra tidlig alder en tiltrekning mot kalde, polare ekspedisjoner og en fascinasjon av is. Derfor var det naturlig for meg å bli polarforsker.

Hva forsker du på?

Jeg studerer isen som dekker store deler av havet i de polare områdene. Ved hjelp av data fra satellitter som går i bane rundt jorden flere ganger om dagen, kan vi overvåke isen året rundt i de mest fjerntliggende områdene i Arktis og Antarktis. Jeg er med på å utvikle verktøy som kan analysere hvordan isen oppfører seg og endrer seg over tid.

Hvorfor er det viktig?

Sjøisen er en spesielt følsom indikator for endringer i klimaet og vi har sett en signifikant reduksjon av is de siste tiårene på grunn av økende temperaturer. I tillegg vil et mindre isdekke i seg selv føre til raskere oppvarming, fordi isen reflekterer tilbake solinnstråling. Isen fungerer også som en isolator mellom hav og atmosfære. Mindre og tynnere is kan åpne opp for mer skipstrafikk, men det kan også gjøre isen mer uberegnelig og vanskeligere å varsle. Det er også viktig å nevne at isens tilstand påvirker det marine dyrelivet og har stor innflytelse på folk som bor i polare kyststrøk.