Internasjonalt krafttak for bedre varsling i polare områder
Mandag 15. mai gikk startskuddet for “The Year of Polar Prediction” (YOPP). Fram mot midten av 2019 vil en lang rekke partnere fra hele verden, deriblant norske Meteorologisk institutt, forske for bedre værvarsling i Arktis og Antarktis. Det er Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som står bak YOPP, som er en oppfølger til Det internasjonale polaråret (IPY).
Effekten av global oppvarming som følge av drivhuseffekten, er mer intens rundt polene enn noen andre steder av verden. I mars var den maksimale isutbredelsen i Arktis på sitt laveste noensinne. YOPP er initiert som et svar på disse raske polare klimaendringene og dertil økende aktivitetsnivå innenfor transport, turisme, fiskeri, naturressursutnyttelse og -utvinning.
Det globale observasjonsnettverket er tynnest i Arktis og Antarktis. For å varsle været frem i tid, må vi observere værets nåtilstand med stor grad av sikkerhet. Denne mangelen på observasjoner sammen med begrensninger i vår kunnskap om de fysiske prosessene i de polare områdene, gjør at værvarslene er dårligere i polare områder enn, si, Norge og Europa forøvrig. Disse begrensningene i observasjoner og modeller påvirker etter noen dager også kvaliteten på værvarslene i områder fjernt fra polene.
Tryggere forvaltning
De neste to årene skal et stort internasjonalt nettverk av forskere og værvarslingsinstitutter utføre koordinert værvarsling og forskning på nytten av observasjoner og kvaliteten på værmodellene i både Arktis og Antarktis. YOPP skal avdekke svakheter, tette kunnskapshullene og forbedre våre evner til å varsle vær, sjøis og klima i disse områdene. På den måten vil YOPP bidra til en tryggere forvaltning av de polare områdene.
I perioder av prosjektet vil det bli investert i flere rutinemessige værobservasjoner. Meteorologiske institutter vil slippe ut værballonger og forskningsfartøyer vil sette ut bøyer som samler inn data. Satellittobservasjoner vil bli utnyttet bedre og nye automatiske værstasjoner vil bli installert. I tillegg vil intensive observasjonsperioder, blant annet med spesielt utstyrte fly, gi forskerne en bedre forståelse av kritiske fysiske prosesser i begge polarområdene.
Alle observasjonsdata vil bli delt via WMOs informasjonssystemer slik at meteorologiske institutter verden over kan motta dataene i sanntid og supplere sine værprognoser. I tillegg vil samfunnsforskere undersøke hvordan polare prognoser kan brukes i samfunnsøkonomiske beslutningsprosesser. Sentrale interessenter innenfor transport, shipping og turisme vil dele sin erfaring og praktiske behov.
METs bidrag
Meteorologisk institutt (MET) vil spille en aktiv rolle på mange områder under YOPP. Vi bidrar med ekstra observasjoner og operasjonelle vær-, hav- og isvarsler. MET vil også være involvert i modelleksperimenter med mål om å forbedre kvaliteten på værvarslene i Arktis. Dette gjør vi gjennom forskning og utvikling innenfor bruk av observasjoner og analyse for økt forståelse av fysiske prosesser som er unike for Arktis.
MET har i forbindelse med YOPP lansert en dedikert værmodell for Arktis. AROME-Arctic1 gir de mest sofistikerte og detaljerte værvarslene for sitt geografiske område (Figur 1). Korttidsvarslene fra AROME-Arctic er viktige for å kunne forutsi ekstremvær knyttet til kontraster mellom islagt og åpent hav, slik som polare lavtrykk. Når iskanten endres betydelig gjennom raske klimaendringer, vil det påvirke hvor disse ekstremværene opptrer.
MET har ansvaret for dataforvaltningen i YOPP, og den vil bli lagt opp på samme måten som i våre andre nasjonale og internasjonale prosjekter. MET har en åpen datapolitikk og varslene er fritt tilgjengelige for nedlastning og bruk. Meteorologisk institutt i Tromsø har også et sterkt kunnskapsmiljø om arktisk vær og prosesser som vil være til støtte for operasjoner og målekampanjer under YOPP.
https://www.met.no/prosjekter/vaermodellen-arome-arctic
