Konsekvenser av kutt i ESAs programmer for varsling og klimaovervåkning

Norge er en aktiv deltaker og pådriver i utvikling av satellitter for vær, hav og klima. Dette gjør at vi har verdens beste system for vær, hav og klimaovervåkning nasjonalt og for Arktis, og at vi leverer vitale tjenester til alle - fra daglig bruk til sjøs og på land, for beredskapstjenester, for miljø og sikkerhet og til overvåkning av jordas klima med fokus på Arktis. Grunnlaget for dette kan vi ikke lage alene, så vi deltar i et internasjonalt/europeisk spleiselag hvor vår aktive innsats sørger for at våre spesielle behov på toppen av Nordkalotten har høyeste prioritet. 

– Fortsatt høy kvalitet av tjenester og påvirkning på internasjonale prioriteringer avhenger av at Norge fortsetter å bidra, sier forskningsdirektør Lars-Anders Breivik ved Meteorologisk institutt.

I forslaget til statsbudsjett for Nærings- og fiskeridepartementet er det foreslått å melde inn 45 millioner euro til ESAs frivillige programmer. Dette vil skje på ESAs ministerkonferanse 22.-23. november, og det vil være enr nedgang fra 161 millioner euro, som ble meldt inn fra norsk side i 2019 for inneværende treårsperiode.

Satellittdata og ESA

– Satellittdata er svært viktige i METs varsling, overvåkning og klimatjenester fordi vi varsler og overvåker store havområder med en lang kystlinje og Arktis, hvor det er få andre observasjoner, sier Breivik. 

Han understreker at få andre land har så stor samfunnsmessig nytteverdi av å delta i felleseuropeiske programmer som Norge fordi vi har en lang kyst og interesser i å overvåke store hav- og landarealer.

Satellittene vi bruker data fra er for en stor del utviklet av ESA. MET representerer Norge i det meteorologiske satellittprogrammet EUMETSAT som samarbeider tett med ESA. Mange av satsingene som planlegges framover, skjer i samarbeid mellom ESA, EUMETSAT og EUs Copernicus-program. Beslutninger om ESAs satsinger er derfor viktige for framtidige tjenester.

Konsekvenser av reduksjon i norsk bidrag

Flere av de frivillige ESA-programmene som nå står i fare for å miste norsk støtte utvikler neste generasjon satellitter for værvarsling og havovervåkning og skal bli operative fra rundt 2030. Disse programmene er viktige for vår klimatilpasning og risikohåndtering under framtidig global oppvarming. Klimaendringene gir mer forekomst av ekstremvær, risikoer knyttet til økt aktivitet i Arktis når sjøisen trekker seg tilbake og økt risiko i kystsonen som følge av høyere havnivå. 

– Hvis de aktuelle frivillige ESA-programmene ikke får tilstrekkelig støtte i Europa, vil det påvirke kvaliteten på tjenestene MET leverer på sikt. Det vil også påvirke kvaliteten av felleseuropeiske tjenester hvor vi er leverandør og bruker, sier Lars-Anders Breivik. 

Det gjelder Copernicus-programmet for klima- og havtjenesten hvor MET og andre norske partnere har delegert hovedansvar for Arktis, og det gjelder ESAs klimaovervåkningsprogram hvor vi også er deltakere og brukere. 

– Norge kan med det bli en mindre relevant partner innen miljø- og klimaovervåking, jordobservasjon og meteorologi, sier Breivik.

Tre satellittprogrammer er spesielt viktige for vår overvåkning og varsling:

Sentinel-1 Next Generation (radarsatellitter): Sentinel-1 NG er fortsettelsen av Sentinel-1 som er den viktigste radarsatellitten for overvåkning av hav, sjøis i Arktis. Sentinel-1 er hovedkilden for isinformasjon til METs istjeneste, som lager daglige iskart til støtte for operasjoner og navigering rundt Svalbard og i Barentshavet. Betydningen av Sentinel-1 for operasjonell iskartlegging i Norge, Danmark (Grønland) og Finland/Sverige (Østersjøen) har gitt denne anvendelsen svært høy prioritet i ESA og i Copernicus. 

Sentinel-3 Next Generation Topography (radar-altimetri for havovervåkning): Sentinel -3 NG er videreutvikling og videreføring av dagens altimeter-satellitter for bruk til overvåkning av havsirkulasjon og havbølger globalt. Med Sentinel-3 er altimeter data også viktige for kystnære farvann med betydning for varsling av strøm, stormflo og bølger og dermed for generell hav- og kyst-beredskap.

Aeolus-2 (Doppler vind-LIDAR): Dette er operasjonalisering av et langvarig forskningsprogram som har demonstrert stor nytte for værvarsling. Norge har vært deltager og pådriver. Finansieringen av oppfølging er delt mellom ESA og EUMETSAT. Aeolus-2 vil fylle et vesentlig gap i observasjonssystemet for atmosfæren ved å gi informasjon om vind i alle høydenivå av atmosfæren. Den er forventet å føre til forbedret kvalitet på METs værvarsler, spesielt i nordområdene og Arktis.

I tillegg inneholder ESAs forslag videreføring av programmer hvor MET og norske miljøer bidrar og bruker resultater. Et viktig eksempel for overvåkning av globalt klima er:

ESA Climate Change Initiative (CCI, felleseuropeisk satellittbasert klimaovervåkning): Dette (og fortsettelsen Climate-Space) er sentralt for klimaovervåking av havis, havtemperatur, snø, breer, permafrost, iskapper (Grønland og Antarktis), havnivå, havfarge, aerosoler, jordfuktighet, biomasse, innsjøer med mer. Programmet har også gitt gode prosjektmuligheter for norske miljøer og METs deltakelse bidro til at Norge ved MET er hovedleverandør av havisdata i Copernicus hav- og klima-tjenestene.

Climate-Space-programmet gir store muligheter for videreutvikling av produkter og tjenester sammen med nasjonale klimatjenester, både for sjøis, snø, og aerosoler.