Mars ble rekordvarm
Vi legger den varmeste marsmåneden vi har registrert bak oss. Rekorden ble slått med 0,6 grader: – Det er overraskende mye, sier klimaforsker.
Landstemperaturen i mars endte 3,9 grader over det som er normalen i dagens klima. Den gamle rekorden er fra 2012. Da endte mars 3,3 grader over normalen.
– Som regel blir temperaturrekorder slått med små marginer. At en månedsrekord for temperaturen i hele Norge blir slått med 0,6 grader er overraskende mye, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
På Sunndalsøra ble det også satt en ny rekord med stor margin. Der var det så varmt at det ble ny norgesrekord for høy månedstemperatur med 7,6 grader. Den tidligere rekorden var fra 2012. Da hadde Landvik en månedstemperatur på 6,8 grader.
– Høyeste månedstemperatur for mars har med andre ord blitt slått med hele 0,8 grader. Det er nok en rekord som er slått med stor margin, sier Hygen.
Over 100 stasjonsrekorder for varmeste mars
Det ble satt 111 stasjonsrekorder for varmeste mars. Flere av stasjonene har mer enn 100 år med målinger. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge satt ny regionsrekord for varmeste mars.
– Klassifikasjonene viser at det var ekstremt varmt i Møre og Romsdal, det meste av Trøndelag og Nord-Norge. I resten av Sør-Norge var måneden hovedsakelig svært varm, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
De varmeste stasjonene var
● Sunndalsøra III (Sunndal, Møre og Romsdal) 7,6 grader (4,7 grader over normalen)
● Tafjord (Fjord, Møre og Romsdal) 7,5 grader (4,2 grader over normalen)
● Ålesund IV (Ålesund, Møre og Romsdal) 7,2 grader (3,4 grader over normalen)
● Valldal - Muri (Fjord, Møre og Romsdal) 7,1 grader (4,2 grader over normalen)
● Ørskog (Ålesund, Møre og Romsdal) 6,9 grader (3,9 grader over normalen)
● Åndalsnes - Kamshaugen (Rauma, Møre og Romsdal) 6,7 grader (4,0 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
● Gaustatoppen (Tinn, Telemark) -6,1 grader (2,4 grader over normalen)
● Juvvasshøe (Lom, Innlandet) -5,7 grader (3,3 grader over normalen)
● Juvflye - Klimapark 2469 (Lom, Innlandet) -5,4 grader (3,5 grader over normalen)
o Juvflye Bh1 (Lom, Innlandet) -5,4 grader (ingen normal ennå)
● Spørteggbu (Luster, Vestland) -4,7 grader (3,5 over normalen)
● Snøheim (Dovre, Innlandet) -4,6 grader (3,6 grader over normalen)
20 prosent mer nedbør enn normalt
På landsbasis falt det 20 prosent mer nedbør enn normalt, og måneden ble, sammen med 1999, den 15. våteste marsmåneden som er registrert i måleserien som går tilbake til 1901.
– Det var ekstremt vått i deler av Nordland og Finnmark, samt noen mindre områder østafjells og på Vestlandet. I indre strøk av Trøndelag og lengst nord i Innlandet var det ekstremt tørt, sier Mamen.
Det ble satt 10 stasjonsrekorder for høy månedsnedbør og 14 rekorder for døgnnedbør.Se rekordtabellen bakerst i rapporten.
De våteste stasjonene var
● Kongsmarka (Vågan, Nordland) 611,4 mm (188 prosent mer nedbør enn normalt)
● Lurøy (Lurøy, Nordland) 591,9 mm (128 prosent mer nedbør enn normalt)
● Kvitfossen i Vågan (Vågan, Nordland) 590,3 mm (119 prosent mer nedbør enn normalt)
● Gullfjellet (Bergen, Vestland) 532,2 mm (68 prosent mer nedbør enn normalt)
● Eimhjellen (Gloppen, Vestland) 520,9 mm (97 prosent mer nedbør enn normalt)
● Takle (Gulen, Vestland) 465,8 mm (78 prosent mer nedbør enn normalt) Gjennomsnittet av største månedsnedbør i mars i normalperioden 1991-2020 er 399 mm.
De tørreste stasjonene var
● Kvikne i Østerdal (Tynset, Innlandet) 4,4 mm (86 prosent mindre nedbør enn normalt)
● Otta - Skansen (Sel, Innlandet) 5,9 mm (ingen normal ennå)
● Tynset - Hansmoen (Tynset, Innlandet) 6,2 mm (67 prosent mindre nedbør enn normalt)
o Tolga (Tolga, Innlandet) 6,2 mm (ingen normal ennå)
● Tufsingdal - Midtdal (Os, Innlandet) 8,0 mm (73 prosent mindre nedbør enn normalt)
● Folldal - Fredheim (Folldal, Innlandet) 8,1 mm (49 prosent mindre nedbør enn normalt)
Kontaktinformasjon for presse
Kommunikasjonsavdelingens pressevakt: 48 06 58 85 (betjent 8.00-15.45) eller kommunikasjon@met.no
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk Meteorologisk institutt over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.