MET får midler til infrastrukturprosjekter
De to prosjektene er “Infrastructure for Norwegian Earth System modelling” (INES) og “A Norwegian Argo Infrastructure - a contribution to the European and global Argo infrastructure”.
Sammen med samarbeidspartnere har vi søkt om mer enn hundre millioner kroner, og vi skal nå i kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet, og det er derfor ikke avklart hvor mye prosjektene får tildelt. Tildelingen forutsetter også at vi stiller med egenbidrag.
Til sammen 92 prosjekter har søkt om til sammen 5,7 milliarder kroner på femte runde av Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Det var hard konkurranse, og 19 prosjekter får nå utdelt til sammen én milliard kroner av Forskningsrådet. Pengene skal gå til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr, databaser og e-infrastruktur.
Viktig for klimaforskningen
Med et forespurt totalbudsjett på 180 millioner for INES-prosjektet skal Norge nå befeste sin sterke posisjon innenfor klimamodellering, og jordsystemmodellen NorESM skal oppgraderes.
MET-direktør Roar Skålin er svært fornøyd med tildelingen til INES-prosjektet:
– Tildelingen er viktig for at Norge kan medvirke i fremtidige prosesser i regi av FNs klimapanel (IPCC). Den norske jordsystemmodellen er et sentralt verktøy for nasjonale forskningsgrupper, og prosjektet vil sikre tilgang til og videreutviklingen av dette verktøyet, sier Skålin. Jeg vil gratulere alle som har deltatt i arbeidet med søknaden.
Koordinator og klimaforsker Mats Bentsen i Uni Research understreker at denne tildelingen gjør det mulig å fortsette med en jordsystemmodell i Norge. Dette vil gi viktig informasjon til beslutningstakere og samfunnet, i Norge og resten av verden.
– Den norske jordsystemmodellen har vært utviklet og benyttet i nasjonal og internasjonal forskning siden 2007. Den videre finansieringen av denne aktiviteten var høyst usikker, og derfor er vi svært glad for finansieringsmuligheten i dette infrastrukturprosjektet. INES vil muliggjøre utvikling av ny funksjonalitet og forbedret oppløsning som gir håp om enda mer realistiske modellsimuleringer i fremtiden, sier Bentsen som også er tilknyttet Bjerknessenteret. Michael Schulz ved MET er co-leder for prosjektet.
Dagens klimamodell simulerer vekselvirkningen mellom komponenter for atmosfære, hav, sjøis og landjord/vegetasjon. I tillegg til forbedring av disse komponentene ønsker vi å inkludere håndtering av innlandsis (Grønland og Antarktis). Vi ønsker også å oppnå en mer komplett beskrivelse av karbonsyklusen, aerosoler og atmosfærisk kjemi.
– Klimaprediksjon på sesong- til dekadetidsskala med bruk av NorESM har vært en parallell aktivitet til utviklingen av modellverktøyet. INES vil integrere og samordne infrastrukturaspekter av disse aktivitetene, forteller Bentsen.
I tillegg til Meteorologisk institutt og Uni Research er Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) med i prosjektet.
Havobservasjoner
Meteorologisk institutt medvirker også i prosjektet “A Norwegian Argo Infrastructure - a contribution to the European and global Argo infrastructure” (NorArgo), som også får støtte fra Forskningsrådet.
Prosjektet koordineres av Havforskningsinstituttet, med partnerne UiB, NERSC, Meteorologisk institutt, Akvaplan NIVA, og Uni Research.
Argo-systemet består av oseanografiske bøyer som driver rundt i verdenshavene, dykker rutinemessig ned gjennom hele vannsøylen og samler inn data av uvurderlig betydning for forskning og klimamodellering. Målet er å ha minimum ti bøyer samtidig drivende i de nordiske havene, primært i Norskehavet. Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet også i en tidligere fase, og årets tildeling betyr at Norge kan fortsette å sette ut bøyer i Nordsjøen og være en del av det verdensomspennende Argo-programmet.
Observasjonene fra Argo-bøyene er fritt tilgjengelig på internett i nær sanntid.
MET-direktør Skålin sier at videre støtte til det norske Argo-programmet er viktig for at Norge kan bidra med oseanografiske observasjoner fra våre nærområder.
– Totalt er det omtrent 3 800 bøyer i verdenshavene. Dette er en forskningsinfrastruktur som havnasjonen Norge skal og må bidra til. Støtten fra Forskningsrådet gjør det mulig. Norge er også medlem i den europeiske forskningsinfrastrukturen EURO-ARGO, og de nye bøyene vi nå kan anskaffe styrker muligheten for at EU-midler kan benyttes til å finansiere ytterligere bøyer i nordområdene. Jeg vil gratulere koordinatoren Havforskningsinstituttet og alle deltakerne i prosjektet, sier Skålin.