innvielse_tungregnemaskin
Vår direktør Roar Skålin innvier den nye tungregnemaskinen sammen med kolleger fra de andre instituttene.

MET investerer i ny tungregnemaskin

Nå tar Meteorologisk institutt (MET) og Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt (SMHI) et stort steg videre i samarbeidet og investerer i ny tungregnemaskin. Den skal gi bedre regnekraft til vår felles værmodell og forbedre vær- og havvarsler i begge land.

Unikt samarbeid

MET og SMHI har i flere år samarbeidet om en felles værmodell og produksjon av vær- og havvarsler. MetCoOp-samarbeidet er unikt i verdenssammenheng. I 2017 ble også det finske meteorologiske institutt (FMI) med, og det neste store steget er felles investering i regnekraft.

– Samarbeidet MET har med SMHI om prognoseproduksjon og felles tungregnemaskiner er et svært godt eksempel på verdien av internasjonalt samarbeid. Prognosene blir bedre enn hva hvert av instituttene kan få til alene og vi bruker både kompetanse og ressurser effektivt sier Roar Skålin, direktør på MET.

– SMHI och det norska väderinstitutet har under senare år utvecklat ett världsunikt samarbete kring prognosproduktion. Nu tar vi nästa steg och investerar gemensamt i nästa kraftfulla superdator, säger Rolf Brennerfelt, generaldirektör på SMHI.

Den 31. januar ble den nye tungregnemaskinen innviet i Nationellt Superdator Centrum (NSC) ved Linköpings universitet. Det er de som skal stå for driften.

Regnekraften øker betraktelig

Den nye tungregnemaskinen MET får tilgang til har større kapasitet enn den største tungregnemaskinen i Norge i dag (se faktaboks for mer informasjon). For prognoseproduksjonen betyr det at vi dobler den felles regnekraften.

Nyttig for brukerne

Vi har god treffsikkerhet og kvalitet i prognosene fra vår felles værmodell, og med mer regnekraft kan dette forbedres ytterligere. Den nye investeringen vil således komme brukerne til gode.

- Det er estimert at historisk har omkring halvparten av kvalitetshevningen av værprognosene kommet fra økt tilgang til regnekraft og den andre halvparten fra forskning og utvikling. Regnekraft brukes også til forskningseksperimenter- og prosjekter. Det arbeides med konkrete planer i MetCoOp-samarbeidet for bedre utnyttelse av regnekraften sier Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved MET.  

Han legger til at utviklingsarbeidet er forskningsdrevet, med kort vei til implementering og operasjonalisering. Det har vært en suksessfaktor for MetCoOp-samarbeidet og gjøres blant annet med forskningen i HIRLAM-C .

Varsling av ekstremvær

Økt regnekraft kan benyttes til å forbedre ekstremværvarseler ytterligere med tanke på detaljeringsgrad og mer konsekvensbasert varsling.  

- Ekstremer er i sin natur sjeldne og økt regnekraft bør utnyttes til pålitelige prognoser til nytte for konsekvensbaserte værvarsler. Samtidig er det viktig at observasjonssystemet utnyttes enda bedre sammen med modellutvikling og algoritmer for dataassimilasjon, avslutter Jørn Kristiansen.

Fakta om tungregnemaskinen Cirrus–Stratus-Nebula

Tungregnemaskinen består nå av tre deler. Cirrus står på SMHI i Norrköping, Stratus og Nebula står i Linköping på NSC. Cirrus-Stratus brukes til MEPS, AROME-Arctic og begge instituttenes oseanografiske modeller. Nebula skal brukes til forskning ved MET.
Ytelse
Cirrus-Stratus-Nebula har en toppytelse på 1.9 Petaflop/s. Til sammenligning er den største norske tungregnemaskinen per nå på 1.1 Petaflop/s - så det er ikke lite regnekraft vi har tilgang til. De tre maskinene består av til sammen 880 servere med 64 prosessorer hver, totalt 56.320 prosessorer.
Navnet
Navnet er ikke tilfeldig. Cirrus er en fjærsky som opptrer i de høyere nivåene av troposfæren, Stratus er en lav tåkesky og Nebula kommer fra det latinske ordet for sky.
Klimasmart
Tungregnemaskinen er mer "klimasmart" enn sine forgjengere. Den avkjøles med vanlig luft i stedet for store elektriske vifter som krever mye energi.

Nordisk samarbeid utvides

Samarbeidet mellom MET og SMHI, MetCoOp, startet i 2010 og siden 2014 har instituttene nytt godt av prognoser fra samme værmodell. I 2017 ble også det finske meteorologiske instituttet (FMI) med i MetCoOp. Mange land har fulgt samarbeidet med interesse og på sikt kommer også syv Nord-Europeiske land til å bli med i et samarbeid.

Systemet for værprognoser MEPS

MET, SMHI og FMI bruker en værmodell for værprognoser som vi kaller MEPS (MetCoOp Ensemble Prediction System). Værmodellen lager ensembleprognoser. Det betyr at man tar utgangspunkt i en sammensetning av flere prognoser og kvantifiserer utfallsrommet av mulige værutviklinger, som avhenger av været selv,i stedet for å se på en enkelt prognose. En slik sammenstilling av prognoser gjør det lettere å regne på sannsynligheten for ekstremvær blant annet.