Meteorologisk institutt er med på nye innovasjonssentre
Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Sentrene legger til rette for langvarige samarbeid som bygger opp om forståelsen mellom ulike fagområder.
– Deltakelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon bidrar til å gjøre våre tjenester mer relevante for næringslivet, sier direktør Roar Skålin ved Meteorologisk institutt.
– Samarbeidet i SFI-ene gir forskere bedre kunnskap om hva brukerne trenger, og gir gode forhold for å utvikle våre metoder for varsling av atmosfære og hav. Dette vil på sikt forbedre varslingen for alle og bidra til mer presis miljøinformasjon, fortsetter Skålin.
SFI Climate Futures
NORCE er vert for dette senteret, som har som hovedmål å utvikle nye og innovative løsninger for å forutsi og håndtere klimarisiko fra 10 dager til 10 år fremover.
– Sentrene for forskningsdrevet innovasjon har en struktur som passer godt for Meteorologisk institutt, som en tjenesteorientert og forskningsbasert organisasjon med utadvendte forskere, sier Jørn Kristiansen, som er direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved instituttet.
Climate Futures skal sette i gang og gjennomføre brukerdrevne prosjekter. Jørn Kristiansen leder arbeidet med samordning og integrasjon av data, som er er et viktig grunnlag for å oppnå ambisjonene til det nye senteret.
Forskere Anders Sivle og Jelmer Jeuring fra Meteorologisk institutt skal bidra med sin ekspertise i samproduksjonen av nye løsninger mellom forskere og brukere.
SFI BLUES - Floating structures for the next generation ocean industries
Hovedmålet til dette senteret er å gjøre norsk industri i stand til å utvikle, bygge og drifte flytende konstruksjoner for fremtidens behov innen fornybar energi, havbruk og kystinfrastruktur. Senteret ledes av SINTEF Ocean.
Forskere fra Meteorologisk institutt skal samarbeide med ingeniørmiljøet om å komme frem til design av flytende konstruksjoner som er optimale for de vind-, bølge- og strømforhold som konstruksjonene kommer til å bli utsatt for i sin levetid. Slike konstruksjoner kan for eksempel være oppdrettsanlegg, flytende solkraftverk og vindturbiner, men også broer, byer og havner.
– Vi skal blant annet bygge opp et konsistent datasett som går langt tilbake i tid, forteller Birgitte Furevik, som er seniorforsker ved Avdeling for oseanografi og maritim meteorologi ved Meteorologisk institutt. Hun leder arbeidspakken Marint Miljø i det nye SFI BLUES.
Når forskere tester en modell på historiske data kalles det en hindcast. Birgitte Furevik forteller at de skal lage hindcast for vind, strøm og bølger.
– Slike hindcast er blant annet viktige for å analysere vannstand, vind, bølger og strøm på samme tid, forteller hun.
– Vil vil utnytte så mye som mulig av de målinger som allerede finnes, for eksempel fra oppdrettsanlegg, og de nye målingene som skal hentes inn gjennom senterets arbeid.
Forskere og utviklere ved Meteorologisk institutt har utviklet gode digitale systemer og bruker statistiske metoder som blant annet tar i bruk maskinlæring for å ta vare på og utnytte målinger sammen med de numeriske modellene som kjøres på store datamaskiner.
– De statistiske metodene kan brukes til å gi bedre forståelse av usikkerheter og ekstremverdier, forteller Furevik
– Det skal også bli spennende å starte opp samarbeid innen nye områder, som for eksempel med Norges geotekniske institutt om hvordan måleprogram for bunnforhold, bølger og strøm kan optimaliseres når et område skal undersøkes.