Meteorologisk institutt svarer Klimarealistene

Aaslids henvendelse gjengitt på Klimarealistenes nettside tar utgangspunkt i en artikkel på Faktisk.no om klimaendringer, hvor vår klimaforsker Inger Hanssen-Bauer er referert. Aaslid ønsker å få bekreftet om vi er riktig sitert og at “intet viktig er utelatt”. 

METs svar: Hanssen-Bauer svarte på konkrete spørsmål. Svarene er i noen grad klippet, men ikke slik at hovedpoengene i svarene endres. Hun står inne for de svarene hun har gitt.

Aaslid spør videre om MET og Hanssen-Bauer “fortsatt mener om klimamodellene, at de modellerer oppvarmingen vi har sett, ganske bra.”
METs svar: Utsagnet gjelder ikke bare hver enkelt modell, men at ensemblet som fremkommer når man setter sammen alle modeller gir et godt samsvar med observert klimautvikling de siste 170 år, se for eksempel  figur 3.4a og SPM 1b fra siste hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC).

Figurene viser at når man ser på midlere temperaturutvikling for mange modeller, gir denne en god beskrivelse av observert klimautvikling når man tar med alle kjente klimapådriv.

Geir Aaslid: “Jeg ønsker også , siden Hanssen-Bauer later til å være i utakt med ledende klimatologer (modellerer..ganske bra vis-a-vis out of step er ikke kompatible uttalelser), en kommentar til opplysninger i Science Magazine, i et intervju med Gavin Schmidt, leder for GISS, der han påpeker: «Many of the world’s leading models are now projecting warming rates that most scientists, ­including the model makers themselves, believe are implausibly fast.»”

METs svar: Det er riktig at Gavin Schmidt mener at noen klimamodeller overdriver oppvarmingen, slik han forklarer det på RealClimate.org. Men det betyr ikke at han sier at alle klimamodellene gjør det. Derimot er han med på å verifisere treffsikkerheten på NASAs egen klimamodell (Benestad and Schmidt, 2013). Vi har i tillegg vist at forrige generasjon av globale klimamodeller (såkalt CMIP5) gjengir den globale oppvarmingen (Figur 4 i Benestad et al, 2019). Grunnen til at noen (8) av de nyeste klimamodellene “overdriver” den globale oppvarmingen kan være at svarene er svært følsomme overfor måten de gjenskaper skyklimaet på. Meteorologisk institutt har egne eksperter som utvikler og bruker den globale klimamodellen NorESM, men samarbeider også med det internasjonale vitenskapelige miljøet rundt klimaforskningen. I sum er våre egne beregninger og analyser i godt samsvar med konklusjonene til FNs klimapanels (IPCC) hovedrapporter. 

Geir Aaslid viser også til Gavin Schmidts sitat om gårsdagens klima: «The models were also out of step with records of past climate»

METs svar: Se svar til forrige spørsmål. Sitatet ovenfor gjelder kun et lite utvalg av de nyeste klimamodellene. De budskapene vi formidler er basert på resultatene fra ensembler av mange modeller, da det er vist at slike ensembler gir sikrere resultater enn enkeltmodeller. Vi kan legge til at resultatene for Norge som er publisert i rapporten Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning ikke er basert på de nyeste klimamodellene, men på forrige versjon. De ovenfor omtalte klimamodellene, som muligens er for følsomme, er altså ikke med i gjeldende beregninger for Norge. De tilhører den siste generasjonen av simuleringer, som ennå ikke er nedskalert for Norge, og de blir forklart i mer detaljer i Science News 27.juli 2021 (U.N. climate panel confronts implausibly hot forecasts of future warming).

Geir Aaslid ønsker å få bekreftet at MET og Hanssen-Bauer er enig i at det nå er klart kaldere i forhold til varmeste del av bronsealderen hvor det ikke var isbreer igjen i Norge.

METs svar: I Norge var antageligvis sommertemperaturen høyere enn i dag fra 4000 til 8000 år siden. Dette skyldtes ikke høye konsentrasjon av drivhusgasser, men at høye nordlige breddegrader mottok mer solenergi tidlig på sommeren, fordi jordaksen da helte mer enn nå, og jorden var nærmere solen i nordlig sommer. En annen årsak er landhevingen i første delen av perioden på grunn av istida. Landet lå da lavere over havet enn nå. I denne tida var de norske isbreene små eller helt borte i flere perioder. Det vokste furuskog på Hardangervidda. Vi har skrevet om dette i kapittel 2.3 i Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning.   

Geir Aaslid: “Er prinsippet for virksomheten at Hovedrapportene til IPCC legges til grunn for opplysninger til media?”

METs svar: Hovedrapportene til FNs klimapanel sammenstiller den vitenskapelige kunnskapen vi har når det gjelder klimaendringene. Meteorologisk institutt driver selv med klimaforskning og har egne eksperter som også har bidratt til tidligere klimarapporter, samt World Climate Research Programme (WCRP) og EUs Copernicus Climate Change Service (C3S). Instituttet er dermed i stand til å forstå innholdet i rapportene, og vurderer, ut i fra egen vitenskaplig kompetanse og kunnskap til prosessen bak FNs klimarapporter, at konklusjonene i hovedrapportene til FNs klimapanel er viktige å formidle til samfunnet, f.eks. via media.  

Geir Aaslid: “Er prinsippet for virksomheten at Hovedrapportene til IPCC legges til grunn for opplysninger til media, også der SPM og/eller Miljødirektoratet spisser budskapet ufaglig, slik at nyansene er tilstede, eller formidler dere bare det spissede(ufaglige budskapet i slike tilfeller?”

METs svar: Vi ønsker ikke å ta stilling til påstanden som er innebygd i dette spørsmålet. Svaret er uansett at Meteorologisk institutt har egne faglige eksperter som er istand til å forstå og vurdere faglige rapporter (se svaret ovenfor). Instituttet har også kommunikasjonsmedarbeidere som bistår med å formidle de faglige resultatene på en mer forståelig måte for et bredere publikum.  

Geir Aaslid: “I budskapet fra Faktisk.no stilles spørsmålet om det er våre CO2-utslipp som "har skylden" Jfr vedlegg,og det påfølgende svaret fra klimatolog Hanssen-Bauer, fra 2.17 og utover https://www.faktisk.no/artikler/zpdpp/fakta-til-familieselskapet-klimaendringer.

Hvilke faglig-vitenskapelige kilder påberoper Hanssen-Bauer seg i hennes svar for de klimaendringene "vi ser nå". Dersom "noe vesentlig" er klipt vekk av Faktisk.no, ber jeg om å få tilsendt det som er utelatt, slik at det kan publiseres i en mer saklig sammenheng.”

METs svar: Figur SPM 1b fra siste hovedrapport fra IPCC viser at klimamodellene våre ikke gjenskaper den globale oppvarmingen vi har opplevd de siste 50 år uten at vi tar med de menneskeskapte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser. Dette er globale klimamodeller fra sterke vitenskapelige miljøer fra hele verden. Modellene viser at dersom vi ikke tar med de menneskeskapte pådrivene ser vi ingen temperaturtrend gjennom denne perioden. Når vi tar med menneskeskapte utslipp gir derimot alle modeller en oppvarming. Noen gir litt mindre oppvarming enn det vi har sett, mens andre gir litt større oppvarming enn det vi har sett. I gjennomsnitt gir de et nokså riktig bilde av temperaturutviklingen på globalt nivå.  

Geir Aaslid: “Er staben i meteorologisk institutt, dvs både klimatologer og ledelse, kjent med at IPCCs metode for attribusjon av observerte klimaendringer (Allen and Tett 1999) er basert på gal statistikkforståelse, spesifikt en elementær misforståelse av Gauss-Markov teoremet?” https://link.springer.com/article/10.1007/s00382-021-05913-7

METs svar: Gauss-Markov teoremet omfatter bruken av såkalte ordinære least squares (OLS) estimatorer, det vil si tradisjonelle regresjonsmetoder. Allen og Tetts arbeid var blant de første forsøk på attribusjon, for mer enn 20 år siden, men mye har skjedd siden da, blant annet bruk av flere typer statistiske metoder som omfatter både Bayesianske metoder og maximum-likelihood-metoder, for eksempel som beskrevet i kapittel 10 i AR5. De statistiske resultatene er viktige, men vel så viktig er også de fysiske prosessene som påvirker værstatistikken. Det er blitt utført mange numeriske eksperimenter som har belyst betydningen av drivhusgassene, der man har brukt ulike input i klimamodellene som simulerer de fysiske prosessene. Den siterte rapporten i dette tilfellet er skrevet av den kanadiske økonomiprofessoren Ross McKitrick, og Benestad har tidligere påpekt at Ross McKitrick selv bruker en gal statistikkforståelse knyttet til ulike spørsmål (Benestad, 2004; Benestad et al, 2015). Denne referansen gir dermed ikke grunnlag for å hevde at forskningen som FNs klimapanel sammenstiller er uriktig. McKitrick diskuterer bruken av lineær algebra som benyttes innen “fingeravtrykk-metoden” i sin artikkel, men han bruker ikke metoden sammen med faktiske data. Det er ganske trivielt å vise gjennom demonstrasjoner at metoden gir noenlunde fornuftige svar, slik som Yan et al, (2021): Metoden er ikke perfekt, men likevel tilstrekkelig når det gjelder å angi den globale oppvarmingen.

Geir Aaslid: “Da jeg antar at man i meteorologisk institutt er enige i at det er viktig at befolkningen i Norge, politikere inkludert, informeres om at attribusjonsbeviset er bygd på feilaktig forskning, og at dette kan ha konsekvenser for den ønskede klimapolitikk, hva gjør dere som har samfunnsansvar på det naturfaglige på vær/klimafeltet for å  informere media og/eller politikere via andre kanaler om dette forholdet?”

METs svar: Denne konklusjonen bygger på en misforståelse og forhastede konklusjoner. Se kommentarene ovenfor.