Nå skal luftkvaliteten i EU bli bedre – det kan spare 118 000 liv i året
I 2020 døde 150 000 mennesker i EU for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. Nye regler skal sørge for bedre folkehelse og langt færre dødsfall.
Dårlig luftkvalitet kan føre til astma, hjerte- og karproblemer og lungekreft. I EU er luftforurensning den ledende grunnen til kroniske sykdommer, hjerneslag, kreft og diabetes, ifølge Europakommisjonen.
Les mer: Det europeiske råd gir endelig godkjenning for strengere luftkvalitetsregler.
I 2021 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med nye retningslinjer for luftkvalitet. EU-kommisjonen startet dermed arbeidet med nye regler for grenseverdier av luftforurensning.
For å vite hva disse grenseverdiene skulle være, måtte EU-kommisjonen vite hvordan luftkvaliteten er nå, og hvordan den kommer til å bli. Dermed ble et svært detaljert modellverktøy som er utviklet av Meteorologisk institutt (MET) brukt.
– Verktøyet kan modellere store områder, som Europa, på et veldig detaljert nivå. Det har ikke blitt gjort før, sier Bruce Rolstad Denby, forsker ved Meteorologisk institutt.
Svaret modellene ga, ble grunnlaget for de nye reglene som nå skal gjelde i hele EU.
Kan se fremtidig luftforurensning
På hjemmekontor under koronapandemien samlet Bruce Denby inn data i samarbeid med andre kolleger ved MET og i Østerrike, for å modellere luftforurensning i hele Europa.
– Vi kan se områder helt ned til 25 meter enkelte steder. Det betyr at vi kan se forurensningen nesten helt ned på gatenivå, sier Denby.
Modellen viser luftforurensningen i dag og scenarioer for luftforurensning i fremtiden.
For å kontrollere om modellen gir riktig svar, er resultatene sammenlignet med observasjoner fra over 2700 målestasjoner i Europa.
Kartet viste at om EU skal overholde de nye retningslinjene til WHO i fremtiden, må det bli strengere grenseverdier for flere forurensende stoffer, og spesielt PM2,5.
PM2,5 er svevestøv av partikler som er mindre enn 2,5 µm. Dette svevestøvet er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet og dårlig helse fordi partiklene er så små at de når dypt ned i lungene.
Slik så nivåene av PM2,5 ut i 2020
I 2030 har EU-kommisjonen bestemt at grenseverdiene ikke skal overstige 10 𝜇g/m3. Beige, brun og rød farge på kartet nedenfor viser områdene som lå over denne grensen i 2020.
Alt på kartet som ikke er blått, hadde mer luftforurensning enn WHO anbefaler.
2030 uten nye regler for luftkvalitet
Forskerne forventer at luftkvaliteten vil bedre seg i fremtiden selv om det ikke blir satt inn strengere grenseverdier. Dette skyldes flere tiltak som allerede har blitt satt i gang i Europa, blant annet overgangen fra fossilbiler til elbiler.
– Selv om det hadde blitt bedre også uten nye regler, ville det ikke blitt bra nok, sier Denby.
2030 med de nye reglene for luftkvalitet
Flere land i EU må nå innføre nye tiltak for å overholde det nye regelverket og grenseverdiene innen 2030.
I 2020 døde 150 000 mennesker for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. I 2030, med de nye tiltakene, kan antall døde synke til 32 000 årlige dødsfall. Tiltakene kan altså spare 118 000 menneskeliv i året.
Da vil høyere nivåer av PM2,5 være redusert betraktelig. Kun noen få steder (vist i beige eller brun på kartet) vil sannsynligvis overstige grenseverdien på 10 𝜇g/m3.
Tallene er hentet fra konsekvensutredningsrapporten til EU-kommisjonen og tar for seg dødsfall som følge av både NO2 og PM2.5.
Dette er de nye grenseverdiene
PM2.5
- PM2.5 skal ikke overskride 25 µg/m3 pr. døgn. Denne grensen må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år.
Denne døgnverdien fantes ikke i forrige regelverk.
I Norge har vi ikke en regel som sier noe om døgnverdien av luftforurensning PM2.5. - I løpet av ett år skal gjennomsnittet av PM2.5 være maksimalt 10 µg/m3. Denne grensen var 20 µg/m3 i forrige regelverk.
I Norge er grenseverdien 10 µg/m3.
PM10
- PM10 skal ikke overskride 45 µg/m3 pr. døgn. Denne grensen må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år.
Denne grenseverdien var 50 µg/m3 pr. døgn og skulle ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år i forrige regelverk.
I Norge er denne grensen 50 µg/m3 pr. døgn og skal ikke overskrides mer enn 25 døgn i året.
- I løpet av ett år skal gjennomsnittet av PM10 være maksimalt 20 µg/m3. Denne grensen var 40 µg/m3 i forrige regelverk.
I Norge er grenseverdien 20 µg/m3.
Nitrogendioksid (NO2)
- NO2 skal ikke overskride 200 µg/m3 pr. time. Denne grensen skal ikke overskrides mer enn tre ganger pr. år.
Denne grensen skulle ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. time i forrige regelverk.
I Norge er grenseverdien 200 µg/m3 pr. time og skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år.
- NO2 skal ikke overskride 50 µg/m3 pr. døgn. Denne grensen skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år
Dette er en ny regel. Norge har ikke denne regelen.
- I løpet av ett år skal gjennomsnittet av NO2 være maksimalt 20 µg/m3. Denne grensen var 40 µg/m3 i forrige regelverk.
Denne grenseverdien var 40 µg/m3 i forrige regelverk. I Norge er denne grensen 40 µg/m3.
Her kan du lese mer om luftkvaliteten i Norge.