Smeltesesongen i Arktis er over, og nå er forskerne sikre på at den laveste utbredelsen etter sommeren er nådd. Årets minimum ble det 14. laveste nivået siden satellittmålingene startet i 1978.

Selv om 2025 ikke satt ny rekord for laveste sjøisutbredelse, viser statistikken et tydelig mønster. Sjøisen i Arktis krymper. 

– De 23 laveste målingene av sjøisutbredelsen har skjedd etter 2001. Dette betyr at sjøisen i moderne tid konsekvent har nådd sine laveste nivåer, noe som understreker den langsiktige reduksjonen i isens utbredelse, sier Signe Aaboe, klimaforsker og sjøisekspert ved Meteorologisk institutt.

Oppdatert 7. oktober: Når vi i denne saken skriver at sjøisen krymper, så viser vi til hvor mye mindre sjøisutredelsen har blitt siden målingene startet i 1978, som kartet under viser. 

Isen blir tynnere og mindre robust

Det er ikke bare isens utbredelse som krymper, men også volumet er betydelig redusert. Den flerårige isen, som er mye tykkere og som tidligere utgjorde en stor del av Polhavet, er nesten borte. Nå er det den tynne, ettårige isen som dominerer. Den er mer sårbar for smelting.

– Selv når utbredelsen ikke er rekordlav, er volumet av is mye mindre enn før. Dette gjør isen langt mindre robust og mer utsatt for klimaendringer, forklarer Aaboe.

I selve isen finnes et stort og komplekst system av liv. Alt fra virus og sopp til alger, krepsdyr og små maneter. 

– Noen arter som bor i isen er helt avhengige av flerårig sjøis. Om den ettårige isen tar helt over, kan disse artene risikere å bli utryddet, sier Rolf Gradinger, professor og ekspert på isbiologi ved UiT.

Livet i Arktis er ikke tilpasset store endringer i sjøisen

Selv om det finnes organismer inne i selve isen, er det på undersiden av den vi finner desidert mest liv, forklarer Gradinger. 

I én kvadratmeter is kan de nederste centimeterne inneholde flere mikroskopiske alger enn det finnes mennesker på jorden, og flere smådyr enn det bor mennesker i Tromsø.

– Disse algene er livsviktige for økosystemet i Arktis. De spises av små krepsdyr, som igjen er viktig mat for polartorsk, sel og hval og isbjørn, sier Gradinger. 

Når sjøisen dekker havet om vinteren, slipper mindre sollys ned i vannmassene, og algene under isen får dårligere vekstvilkår. 

Men når isen smelter om våren, slipper lyset til.  

– Det skaper kraftig oppblomstringer av alger og utgjør livsgrunnlaget for store deler av økosystemet i Arktis, sier Gradinger. 

Mange arter har livssykluser som er tilpasset denne sesongpulsen. 

– Når isens syklus blir mindre forutsigbar og trekker seg stadig lenger nord, er det usikkert om de klarer å tilpasse seg raskt nok, sier Gradinger.

Lite sjøis også i Antarktis

Det er ikke bare i Arktis at sjøisen er under press. I Antarktis, der det har vært vinter og sjøisen har vokst, har forskerne målt den maksimale utbredelsen etter vintersesongen. Målingene viser at vinterisutbredelsen er den tredje laveste som noen gang er registrert.

– Utviklingen vi ser i både nord og sør, er et tydelig signal. Sjøisen er en viktig indikator på klimaendringene og en sentral del av livsgrunnlaget for mange arter, sier Aaboe.

En ond sirkel for klimaet

Sjøisen spiller også en avgjørende rolle i å regulere temperaturen på jorden. Den reflekterer sollys og holder planeten kjølig. Når isen smelter, eksponeres den mørke havoverflaten, som i stedet absorberer solvarmen.

– Dette forsterker oppvarmingen både i havet og atmosfæren. Vi ser at sjøisen forsvinner raskere, og dette akselererer de globale klimaendringene, sier Aaboe.