Slik laget vi værmelding for 2050
Ved bruk av klimaframskrivninger kan vi si noe om hvordan klimaet i Norge vil endre seg de neste tiårene. Med utgangspunkt i disse klimaframskrivningene har Meteorologisk institutt laget et realistisk scenario for hvordan været kan være en augustdag i 2050. Værvarselet for 2050 er laget av NRK og Meteorologisk institutt i samarbeid.
Se Her melder Gislefoss været for august 2050.
– Vi har altså ikke begynt å melde været tredve år fram i tid, vi nøyer oss fremdeles med tidagersvarselet. Men det gjør inntrykk å se hvordan klimaet endrer seg når du ser det i en værmelding, sier Kristian Gislefoss, statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt.
Varmere og våtere i 2050
I august 2050 kan vi vente oss både varmere og våtere vær. Temperaturen vil stige to til tre grader, og høyere temperaturer gir mer nedbør. Forskjellen fra i dag er at nedbøren forventes å bli kraftigere, og såkalt styrtregn blir vanligere. Det kan medføre flom og oversvømmelser. Vi forventer også perioder med tørke og hetebølger, med potensielt store konsekvenser.
– Været blir mer ekstremt de neste tiårene. Det har vi fått en forsmak på denne sommeren mange steder i verden, med intense hetebølger og skogbranner. Målet vårt med å lage denne videoen er å bidra til økt bevissthet om endringene vi står overfor. Vi må tilpasse oss et annerledes klima, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Slik gjorde vi det
Klimaframskrivninger er en omfattende prosess, og vi benytter flere ulike modeller for å gi et mest mulig korrekt bilde av framtidens klima. For å lage et klimavarsel for 2050 må vi kombinere det globale og det lokale bildet. Da kan vi si noe om globale endringer, men også utviklingen av været i for eksempel Bergen. Denne kunnskapen gir oss et best mulig beslutningsgrunnlag for å tilpasse oss framtidens klima.
Enkelt forklart kombineres to metoder for å nedskalere de globale klimamodellene til norske forhold. Den første benytter regionale klimamodeller som ligner de vi bruker til værvarsling. Den andre metoden tar utgangspunkt i historiske værdata, om hvordan klimaet i ulike deler av Norge har vært og er.
Metodene utfyller hverandre, og gir et godt bilde av hva slags klima vi kan forvente på ulike steder i Norge.
Med utgangspunkt i dette laget klimaforsker Hans Olav Hygen og meteorolog Kristian Gislefoss et scenario for hvordan værsituasjonen i slutten av august kan se ut i 2050.
Vi kan ikke si om det blir tørke eller regn akkurat den uken om tredve år. Men vi vet en hel del basert på statistikken. Landskapet vil ikke endre seg, Dovre vil ikke ha falt.
Fremskrivningene forteller oss at vi kan forvente en generell temperaturøkning på mellom 2 og 3 grader. Også i dag opplever vi vedvarende høytrykk som gir tørke, og styrtregn som fører til overvann og flom. Med utgangspunkt i denne kunnskapen laget vi et scenario som viser noen av ekstremene vi kan forvente oss.
Alle ekstremene vil sannsynligvis ikke skje samtidig, men alt været som meldes er realistisk.
FNs klimapanel benytter ulike scenarier for fremtidens klima. Alle disse viser økte temperaturer frem mot 2050, og skillet mellom dem er mindre enn naturlig variasjon og usikkerhet. For tiårene etter 2050 er det derimot betydelige forskjeller mellom de ulike scenariene.