Store værvariasjoner i mai
Det var store sprik mellom høyeste og laveste temperatur i mai. Like stor variasjon var det i nedbørmengden, med 90 prosent mer nedbør enn normalen i Nordland fylke mot 60 prosent mindre nedbør på Østlandet.
– Det var «varmt» og «svært varmt» i Finnmark til mai å være, forteller klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.
Samtidig var det «ekstremt vått» i store deler av Nordland samtidig som det var «tørt», «svært tørt» og stedvis «ekstremt tørt» på Østlandet.
– Men for landet sett under ett var det både ganske normale temperaturer og nedbørmengder, sier Tajet.
Se detaljene og hele månedsoppsummeringen her.
Se klassifikasjon av temperatur og nedbør i faktaboks nedenfor.
Lufttemperatur
I mai var det tidligere Finnmark som fikk flest temperaturer over normalen. Området Varanger var 2,4 grader over normalen og er den 4. varmeste mai siden målingene startet. Tidligere Finnmark fylke var 2,2 grader over normalen, den 8. varmeste mai måned. I landet ellers endte det rundt 0,3 grader over normalen.
De varmeste stasjonene var
- Sarpsborg (Viken) 12,3 grader (1,2 grader over normalen)
- Oslo – Hovin (Oslo) 12,0 grader (0,3 grader over normalen)
- Oslo – Blindern (Oslo) 11,9 grader (0,5 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) –2,5 grader (0,2 grader under normalen)
- Juvflye – Mimisbrunnr klimapark (Lom, Innlandet, 1844 moh) –2,4 grader (0,1 grader under normalen)
- Gamanjunni (Kåfjord, Troms og Finnmark) –1,8 (0,9 grader over normalen)
Høyeste maksimumstemperatur var 26,1 grader, som ble registrert den 30. mai på Gulsvik II (Flå, Viken). Laveste minimumstemperatur var –17,1 grader, og ble registrert den 4. mai på Juvflye – Mimisbrunnr Klimapark (Lom, Innlandet).
Nedbør
Det var «ekstremt vått» i store deler av Nordland. Nordland fylke fikk 90 prosent mer nedbør enn normalt, som er den 4. våteste mai siden målingene startet. Samtidig var det «tørt», «svært tørt» og stedvis «ekstremt tørt» på Østlandet, med stor fare for skogbrann.
Østlandet sett under ett fikk 60 prosent mindre nedbør enn normalt, som er den 21. tørreste mai måned siden målingene startet. For hele landet samlet var det 5 prosent mindre nedbør enn normalt.
Utvalgte områder med lite nedbør i mai:
- Vestfold (10. tørreste) fikk minst, med 80 prosent mindre enn normalt
- Akershus (13. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
- Oslo (16. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
- Hedmark (13. tørreste), 75 prosent mindre nedbør enn normalt
De våteste stasjonene var
- Kongsmarka (Vågan, Nordland) 441,6 mm (321 prosent mer nedbør enn normalt)
- Lurøy (Lurøy, Nordland) 321,5 mm (62 prosent mer nedbør enn normalt)
- Kvitfossen i Vågan (Nordland) 293,3 mm (131 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var
- Blanktjernmoen i Kvikne (Tynset, Innlandet) 3,1 mm (92 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Håsjøen – Solgløtt (Røros, Trøndelag) 6,5 mm (84 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Tufsingdal - Midtdal (Os, Innlandet) 6,6 mm (88 prosent mindre nedbør enn normalt)
Høyeste døgnnedbør var 100,6 mm. Den ble registrert 21. mai på Kongsmarka (Vågan, Nordland).
Mai i Arktis
Lufttemperatur
Bjørnøya var den varmeste stasjonen med en gjennomsnittstemperatur på 1,7 grader (1,9 grader over normalen). Karl XII-øya var kaldest med -6,5 grader i gjennomsnitt (ingen normal ennå.)
Ny-Ålesund hadde en gjennomsnittstemperatur på -1,7 grader, noe som er 0,7 grader over normalen. Jan Mayen endte 0,3 grader over normalen, med en middeltemperatur på 0,7 grader. Middeltemperaturen på Svalbard lufthavn var -1,6 grader, som er 0,6 grader over normalen. På Hopen var månedstemperaturen –1,7 grader, som er 1,4 grader over normalen.
Månedens høyeste maksimumstemperatur ble målt 24. mai på Bjørnøya med 8,1 grader. Den laveste minimumstemperaturen ble målt på Verlegenhuken med -27,7 grader den 1. mai.
Nedbør
Jan Mayen registrerte mest nedbør av de arktiske stasjonene med 92,9 mm (165 prosent mer nedbør enn normalt). Ny-Ålesund fikk nest mest med 72,2 mm (261 prosent mer nedbør enn normalt). Bjørnøya registrerte 34,7 mm (39 prosent mer nedbør enn normalt). Svalbard lufthavn var tørrest og fikk 13,2 mm (65 prosent mer nedbør enn normalt). Isfjord radio målte størst døgnnedbør av de arktiske stasjonene med 19,6 mm den 23. mai.
Sjøis
Sjøisen i Arktis er i mai målt til 13,00 millioner km2, hvilket er den 18. laveste utbredelse for mai som har blitt observert med satellittmålinger[1]. I forhold til referanseperioden defineres dette som en normal utbredelse (figur 2). Det østlige Barentshavet har mindre is enn vanlig, mens isutbredelsen øst for Grønland og i Framstredet er større enn vanlig (figur 1). På regional skala, rundt Svalbard, er isutbredelsen nå 0,53 millioner km2 og den 12. laveste, hvilket svarer til en normal utbredelse for mai (figur 3).
På den sørlige halvkule er sjøisutbredelsen 8,66 millioner km2 . Dette er den laveste utbredelse som noen gang har blitt observert og er derfor ekstremt lav i forhold til referanseperioden for mai (figur 5). Det er spesielt Weddellhavet, Bellinghausenhavet og området øst for Rosshavet som har markant mindre is enn vanlig. Vestlige Rosshavet og Amundsenhavet har større utbredelse av is enn vanlig (figur 4).
Se flere oppdaterte grafer av sjøisen på METs webside om kryosfæren på cryo.met.no
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991-2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.