Svalbard har hatt sin kaldeste september på 18 år
Etter en ekstremt varm sommer på Svalbard har september vært kaldere enn normalt. På Svalbard lufthavn havnet gjennomsnittstemperaturen 1,6 grader under normalen.
Måneden startet mildt med mye regn. Allerede før midten av september var ny nedbørsrekord et faktum. Ved månedsslutt kunne en samlet nedbørmengde på 58,7 mm bokføres. Den gamle septemberrekorden var 50,6 mm fra 1999.
– Mild luft fra sør ble erstattet av kald luft fra nord, forklarer klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.
Ikke siden 2005 har det blitt målt en kaldere september. Gjennomsnittstemperaturen har ligget en til to grader under normalen. Kulde er godt nytt for Svalbard, men med et forbehold:
– Selv om dette er den kaldeste september på 18 år, så er det historisk sett ikke veldig kaldt. Sammenligninger vi med den gamle normalperioden 1961-1990 ville årets september vært nær normalen, og tilsvarende tilstrømning av kald luft fra nord vært et par grader kaldere, utdyper Mamen, og peker på forskning som viser at Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn resten av kloden.
For flere stasjonsmålinger på Svalbard, se rapporten
Femte varmeste september
For landet som helhet har september vært varm, men ikke rekordvarm. Måneden plasserer seg på en femteplass, 1,8 grader over normalen.
Det har likevel blitt satt over 40 stasjonsrekorder for maksimumstemperaturer, med Sigdal - Nedre Eggedal i Viken fylke på topp med 28,6 grader den 10. september. Det er tangering av rekorden fra 2021 i Drammen, som ble notert to dager tidligere.
Stasjonen Etne II, i Vestland fylke, var nesten like varm med 28,3 grader den 8. september. Dette er ny fylkesvarmerekord for Vestland i september.
Full rekordoversikt finner du bakerst i månedsrapporten
De varmeste stasjonene var
- Færder fyr (Færder, Vestfold og Telemark) 16,0 grader (2,0 grader over normalen)
- Svenner fyr (Larvik, Vestfold og Telemark) og Lista fyr (Farsund, Agder) 15,7 grader (hhv 2,0 grader og 2,4 grader over normalen)
- Strømtangen fyr (Fredrikstad, Viken) og Mandal III (Lindesnes, Agder) 15,6 grader (hhv 2,0 grader og 2,7 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene var
- Sætertinden ved Tjeldsundet (Troms og Finnmark, 1095 moh ) 2,8 grader (0,5 grader over normalen)
- Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) 2,9 grader (2,2 grader over normalen)
- Kistefjell (Senja, Troms og Finnmark, 982 moh.) 3,2 grader (0,4 grader over normalen)
35 prosent mer nedbør enn normalt
For landet som helhet falt det 35 prosent mer nedbør enn normalt. Måneden ble den 14. våteste i serien som startet i 1900. 2018 er våtest med 65 prosent mer nedbør enn normalt. 1993 er tørrest med 55 prosent mindre nedbør enn normalt.
Avvikene i september varierte mellom 100 til 150 prosent mer nedbør enn normalt på noen stasjoner i Troms og Finnmark og Innlandet, til 25-40 prosent mindre nedbør enn normalt på et par stasjoner spredt rundt i landet.
De våteste stasjonene var
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 545,2 mm (57 prosent mer nedbør enn normalt)
- Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 513,9 mm (48 prosent mer nedbør enn normalt)
- Myrkdalen - Vetlebotn (Voss, Vestland) 509,4 mm (94 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var
- Dividalen II (Målselv, Troms og Finnmark) 32,0 mm (40 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Roverud (Kongsvinger, Innlandet) 32,6 mm (45 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Oppdal – Sæter (Trøndelag) 36,6 mm (19 prosent mindre nedbør enn normalt)
Dramatisk for sjøisen i Antarktis
På den sørlige halvkule er sjøisutbredelsen for september 17,35 millioner kvadratkilometer (km²). Dette er den laveste utbredelsen som har blitt observert og er derfor ekstremt lav i forhold til referanseperioden for september. I havområdet utenfor Dronning Maud Land er isutbredelsen nå 4,07 millioner km², den laveste som er registrert, og som svarer til en ekstremt lav utbredelse i dette området for september.
– Det vi ser nå er ikke naturlige variasjoner av isutbredelsen, men en nedgang etter måneder med rekordlavt isdekke i Antarktis. Dette er en svært urovekkende utvikling, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved MET.
Lav sjøis-utbredelse i Arktis
Sjøisen i Arktis er i september målt til 4,85 millioner km² , noe som er den 5. laveste utbredelse for september som har blitt observert med satellittmålinger. Sammenlignet med referanseperioden defineres dette som en lav utbredelse.
Rundt Svalbard er isutbredelsen nå 0,25 millioner km² , den 16. laveste, noe som svarer til en normal utbredelse for september.
Klassifikasjon av temperatur og nedbør
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene “svært kald”, “kald”, “normal”, “varm” eller “svært varm”. Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som “svært tørr”, “tørr”, “normal”, “våt” eller “svært våt”. Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991 - 2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles “persentiler”. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
- “Ekstremt kaldt/tørt”: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
- “Svært kaldt/tørt”: mellom 0- og 10-persentilene
- “Kaldt/tørt”: mellom 10- og 25-persentilene
- “Normalt mild/tørr”: mellom 50- og 75-persentilene
- “Normalt kjølig/våt”: mellom 25- og 50-persentilene
- “Varmt/vått”: mellom 75- og 90-persentilene
- “Svært varmt/vått”: mellom 90- og 100-persentilen.
- “Ekstremt varmt/vått”: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet, for eksempel mellom kyst og innland, når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.