Våre værstasjoner skal vise klimautviklingen på jorda

– Å få et slikt stempel henger høyt, og gir oss et særskilt ansvar for å videreføre disse viktige stasjonene, sier direktør ved Meteorologisk institutt, Roar Skålin.   

For å oppfylle kravet til denne utnevnelsen må stasjonene være etablert for mer enn 100 år siden, og de må ikke ha vært utsatt for flytting som påvirker de klimatologiske målingene, og de må driftes i henhold til WMOs standarder. 

De seks stasjonene, sortert fra sør til nord, er (oppstartsår i parentes)

• Færder Fyr, Vestfold og Telemark (1885)
• Utsira Fyr, Rogaland (1867)
• Dombås, Innlandet (1864)
• Karasjok, Troms og Finnmark (1877)
• Vardø, Troms og Finnmark (1829)
• Bjørnøya, Svalbard (fra 1920)

Gir et tydelig bilde av klimaendringene i Norge

Lange kvalitetssikrede dataserier som dette er av avgjørende betydning for å kunne studere klimavariasjoner og klimaendringer, og vurdere hvordan dette påvirker natur og samfunn. De er en del av vår kulturelle og vitenskapelige arv og en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer, og er et grunnelement i miljøovervåkingen. 

Disse stasjonene viser tydelig hvordan temperaturen varierer og nå endrer seg i Norge. 

– For eksempel viser serien fra Færder Fyr at vi hadde en svak temperaturøkning fra slutten av 1800-tallet, fram til noen varmere perioder i 1930- og 1940 årene, etterfulgt av noen kaldere perioder i 1960-, 1970- og 1980 årene. Etter dette ser vi tydelig den kraftige temperaturøkningen som har preget Norge og resten av verden de siste 30 til 40 år, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt. 

Det er også verdt å merke seg at 2020 trolig blir det varmeste året som er observert på Færder Fyr siden målingene startet i 1885. Middeltemperaturen på Færder fyr ligger så langt i år 2,8 grader over normalen. Den forrige rekorden er fra 2014. Da lå temperaturen 2,4 grader over normalen (se graf under). 

For at det ikke skal bli ny rekord må middeltemperaturen de siste 14 dagene av året ligge betydelig under normalen. Slik temperaturprognosene er nå er dette lite sannsynlig.

Selve grunnlaget for værvarsling og klimaforskning

– Disse langtidsmålingene er selve grunnlaget for både værvarsling og klimaforskning. Det er derfor svært viktig at vi sikrer videreføring av disse måleseriene, sier generalsekretær Petteri Taalas i Verdens meteorologiorganisasjon i en uttalelse. 

Norge har noen av de lengste meteorologiske tidsserier i verden, og er sammen med Østerrike, Kypros, Frankrike og Storbritannia de landene som har fått utpekt seks eller flere værstasjoner. 

Kontaktpersoner