Varmere og våtere i Norge

Klimastatus er Meteorologisk institutts årlige oppdatering av det foregående væråret og pågående klimaarbeid.

– Et av de spørsmålene vi ofte får er om et ekstremvær skyldes klimaendringer. Vårt svar er at det enkelte ekstremvær ikke kan tilbakeføres til klimaendringer, men at klimaendringer tilsier at hyppighet og intensitet av ekstremvær vil øke, sa MET-direktør Roar Skålin innledningsvis.

Skålin viste til rapporten “Explaining extreme events from a climate perspective” utgitt av Bulletin of the American Meteorological Society i desember. Den inneholder studier av 27 ekstreme værrelaterte hendelser globalt i 2016. Forfatterne av tre av disse studiene konkluderer med at hendelsene ikke kunne blitt så ekstreme som de var uten menneskeskapte klimaendringer. Redaktøren av journalen mener at vi som et resultat av dette kan snakke om en sammenheng mellom menneskeskapte klimaendringer og været, fortalte Skålin.

Mens varme er det største problemet globalt, er vann og vind mest framtedende i Norge. Meteorologisk institutt og NVE har begge ansvar for varsling og overvåking av naturhendelser, og et god samarbeid er derfor avgjørende for god varsling til beredskap og allmennhet.

– I 2017 har de to etatene standardisert varslingen av ekstreme hendelser for å bidra til at beredskapsetater og allmennheten skal motta koordinerte og lett forståelige farevarseler fra MET og NVE. I 2018 vil vi samarbeide enda tettere om å fremskaffe et så godt beslutningsgrunnlag som mulig før vi utsteder varsler med høy faregrad, sa Skålin.

Oktobersommer i Finnmark

Status for væråret 2017 i Norge er ti varmerekorder og én kulderekord. Det som ga klimaforskerne størst hakeslepp, var at det for første gang ble registrert temperaturer på mer enn 20 grader i oktober i våre to nordligste fylker. Den gamle Finnmarksrekorden ble slått med nesten fire grader, og flyttet helt til 21,5 grader, fortalte Bente Wahl.

Wahl gikk gjennom 2017-været, men var også innom klimautviklingen. Den globale temperaturen stiger, men gikk i 2017 noe ned sammenliknet med de to foregående årene. 2015 og 2016 hadde ekstra høy temperatur som følge av El Niño, et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren og skaper store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehavet.

Tropiske orkaner

– At temperaturen stiger skaper problemer på jordkloden, og i fjor høst sto de tropiske orkanene i kø innover i Karibien, oppsummerte Wahl.

11. september var det meldt om fem dødsfall og strømbrudd for over 4 millioner husholdninger i Florida etter orkanen Irmas herjinger. Irma er en av de sterkeste orkanene som noensinne er registrert i Atlanterhavet, og på det meste var vindhastigheten opp mot 100 sekundmeter i kastene, tilsvarende 300 kilometer i timen.

Orkanen Maria er den kraftigste som har rammet Puerto Rico siden 1932. Hun slo ut strømforsyningen for samtlige av øyas 3,5 millioner innbyggere og forårsaket enorme ødeleggelser. Minst 33 mennesker døde etter Marias herjinger. Andre eksmpler er Harvey (august), Jose (september), Maria (september) og Ophelia (oktober).

I Bangladesh omkom minst 154 mennesker i flere store jordskred utløst av kraftig regn, og 41 millioner mennesker var rammet av uværet. I Sør-India mistet 39 personer livet da styrtregn førte til et skred, og i desember døde 240 mennesker på Filippinene etter tyfon med flom og jordskred.

Væråret 2017 i Norge

Også Norge blir varmere. I Norge var juni den eneste måneden under normalen, forteller Wahl, mens året som helhet lå 1,1 grader over normalen. – Det er en sterk tendens til at vintermånedene, våren og høsten holder seg godt over normalt, mens sommeren er nærmere normalt. Dette er i tråd med det klimaforskerne har antydet om endring av klima, sa Wahl.

Norge hadde flere ekstremvær i 2017. 11. januar kom Vidar med høy vannstand på Vestlandet sør for Stad, men ikke så høy som på forhånd fryktet. Det var kombinasjonen av springflo, lavt lufttrykk og pålandsvind som ga den høye vannstanden.

I Bergen var det en våt sommer, mens september var tørr og varm, noe som passet bra for Bergen som vertskap for Sykkel-VM. – Er september den nye sommermåneden, spurte Wahl.

Den vesle bygda Utvik i Nordfjord ble hardt rammet av nedbør og flom 23. og 24. juli. 50 personer ble evakuert, og bygninger ble løftet av grunnmuren og flyttet nedover elven.

Ekstremværet Aina kom med sterk vind, store nedbørmengder og bølger opp mot 11 meter 4.- 8. desember på Vestlandet sør for Stad.

Ekstremværet Birk satte døgnnedbørrekord i Bergen med 93,9 millimeter på 24 timer.

Sør-Norge hadde en dårlig vinter, men Østlandet hadde den dårligste i manns minne. Det var lite snø det meste av vinteren, men i april lavet det ned så mye at vi må 32 år tilbake for å se tilsvarende snømengder i Oslo i april.

I mai fikk vi en varmerekord med 31,8 grader i Sigdal kommune i Buskerud. Dette ble årets høyeste temperatur og i tillegg den eneste dagen i 2017 med over 30 grader i landet vårt.

Sørlandet og Rogaland fikk langvarig nedbør og flom i månedsskiftet september/oktober, og særlig områdene nord for Kristiansand ble rammet. Uværet førte til store flomskader, og mange våknet opp til mye vann i kjellerne sine.

22. - 24. november stormet ekstremværet Ylva i Helgeland, Saltfjellet, Salten, Ofoten og Troms. Sterk sørøststorm og orkan førte til store ødeleggelser.

I 2017 ble det for første gang registrert oktober-temperaturer på mer enn 20 grader i våre to nordligste fylker. Den gamle Finnmarksrekorden ble slått med nesten fire grader, og flyttet helt til 21,5 grader.

På Svalbard lufthavn har hver eneste måned de siste sju årene (86 måneder) hatt middeltemperatur over normalen. Svalbard lufthavn har ikke hatt en eneste månedstemperatur under normalen etter november 2010. Svalbard har heller ikke hatt årsmiddeltemperatur under normalen siden 1989, altså for 29 år siden, fortalte Wahl.