Vil undersøke sammenhengen mellom klimaendringer og farlige diaresykdommer
Meteorologisk institutt er med i et globalt samarbeid for å forbedre retningslinjer og bane ny veg for hvordan vi skal håndtere sykdom under flom og tørke.
Diaré er globalt sett den tredje største årsaken til dødsfall blant barn under 5 år. Klimaendringer, som fører til økt flom og tørke, truer den skjøre fremgangen som er oppnådd med å redusere byrden av diarésykdom de siste tiårene.
– Vårt bidrag i dette samarbeidet er å beregne sannsynlig utvikling av nedbør og temperatur i fremtiden, basert på nedskalering av mange av de mest avanserte globale klimamodellene. Vi vil også jobbe med hvordan disse resultatene kan brukes på en riktig måte for å kartlegge fremtidig risiko for diarésykdommer forbundet med ekstremnedbør, tørke og oppvarming, sammen med vann- og helseeksperter, sier klimaforsker og prosjektdeltaker Rasmus E. Benestad.
Førstehåndserfaring
Dr. Dzidzo Yirenya-Tawiah og Dr. Adelina Mensah, begge miljøforskere ved Ghanas Universitet, har gjennomført flere samfunnsbaserte studier og sett effektene av klimaendringene på helsen.
– Mange av våre samfunn er eksponert for hyppige flomhendelser fra stormflo og uforutsigbare kraftige regnhendelser, som noen ganger skjer samtidig og har ødeleggende konsekvenser for hjem og vannforsyning. Kvaliteten på overflate- og grunnvann er spesielt kompromittert gjennom ukjente veier for sykdomsoverføring; og med begrensede alternative ressurser under disse hendelsene, økes helsefarene for familier som lever i disse områdene, sier Mensah.
Kartlegging av terrenget i lag med et team av forskjellige eksperter
For å lette arbeidet i land som er mest sårbare for klimaendringer, er mer kunnskap nødvendig.
– Den kunnskapen vi fremskaffer i fire ulike land (Italia, Romania, Ghana og Tanzania) som brukes som piloter vil kunne benyttes i våre bistandsprosjekter for Norad og hjemme i Norge. I tillegg vil et slikt tverrfaglig samarbeid gi oss verdifulle erfaringer når det gjelder å bruke klimafremskrivninger for vårt eget klimaservicesenter og våre nyttig i samarbeid med andre norske samarbeidspartnere (HIPS-senteret, NIVA/SETAC mhtspredning av miljøgifter og FHI), sier Rasmus.
I tillegg vil dette prosjektet bidra med erfaring som vil kunne styrke vårt samarbeid med World Climate Research Programme (WCRP), dens Coordinated Regional Downscaling Experiment (CORDEX) og European Climate Research Alliance (ECRA).
For dette samarbeidet er det første målet å forstå hvordan klimaendringenes påvirkning på vannforsyninger og miljøet vil påvirke spredningen av bakterier og virus som er sykdomsfremkallende og dermed øke risikoen for å pådra seg diarésykdom.
– Ved å fylle dette kunnskapsgapet, kan vi kartlegge hvilke områder som er mer utsatt og hvorfor, slik at samfunn og beslutningstakere kan forberede seg og tilpasse seg lokalt, sier Rasmus.
Prosjektet vil gjøre dette ved å samle en bred rekke eksperter - fra klimaeksperter og ingeniører til antropologer, helseøkonomer og folkehelseeksperter - og deretter bruke verktøy som modellering og samfunnsbaserte case-studier, for å beskrive konsekvensene av klimaendringene på diarébyrden og identifisere hvilke lokale tiltak som vil være mest effektive i fremtiden.
Prosjektet blir ledet fra Amsterdam
– Vi ser at klimaendringenes påvirkning på sykdomsoverføring avhenger av den stadig skiftende interaksjonen mellom klimaendringer, lokale sårbarheter og eksponering for sykdom, sier Vanessa Harris, førsteamanuensis i global helse og leder av prosjektet ved Amsterdam UMC.

– For eksempel kan plutselig kraftig regn føre til at kloakksystemer oversvømmes og forurenser vannforsyningen, eller økende temperaturer kan føre til at sykdomsfremkallende organismer lever lengre utenfor kroppen, legger Harris til.
Ønsker å være forberedt når krisen slår til
Ghana er ikke det eneste landet der case-studier vil bli utført; prosjektet vil også utføre forskning i Tanzania, Romania og Italia. I alle fire land er case-studiestedene valgt på grunn av deres sårbarhet både for flom og tørke. Imidlertid er det også individuelle karakteristikker som vil gi konsortiet unike innsikter.
For eksempel gir nærheten til landbruk og jordbruk, kombinert med en aldrende infrastruktur, ekstra risiko i byen Napoli. Tanzania er ekstremt landlig med høye rater av underernæring og fattigdom og økt eksponering av matmangel. Effektene av klimaendringene på diarésykdombyrden vil sannsynligvis bli forsterket, og kostnadseffektive, evidensbaserte tilpasninger og tiltak er nødvendige.
Dr. Estomih Mduma er forsker innen folkehelse ved Haydom Lutheran Sykehus og ser hvordan diarésykdommer er en viktig årsak til sykehusinnleggelser og barnedødelighet på sykehuset. Ujevn tilgang til vann kompromitterer betydelig innsatsen for å redusere byrden av diaré i denne sårbare befolkningen. Disse sårbarhetene er en del av det SPRINGS-samarbeidet planlegger å takle, og takket være en EU Horizon-bevilgning på 6,5 millioner euro, vil prosjektet være med på å utarbeide konkrete retningslinjer som kan bli tatt i bruk.
– Vi ønsker å komme til et punkt der vi kan forutsi lokale og nasjonale risikoer og bruke dette for å forme politikken. Til syvende og sist bør kombinasjonen av bedre kartlegging og mer overvåking, sammen med målrettede intervensjoner, redusere sykdommer og dødsfall, forteller Harris.
Prosjektet SPRINGS
SPRINGS - Supporting Policy Regulations and Interventions to Negate aggravated Global diarrheal disease due to future climate Shocks
– Prosjektet ble startet opp 1. januar 2024 og er et prosjekt på 6,5 millioner euro som strekker seg over fem år. Prosjektet er finansiert av EU-kommisjonen under Horizon Europe-programmet med tilskuddsavtale nummer 101057554.
SPRINGS består av Amsterdam UMC, AIGHD, Meteorologisk institutt, the University of Virginia, the University of Ghana, the London School of Health and Tropical Medicine, Three o'Clock, Aarhus University, the IHE Delft Institute for Water Education, The Abdus Salam International Centre for Theoretical Physics, the Vrije Universiteit Amsterdam, the University of Naples, the Haydom Lutheran Hospital, AQUATIM, the University of Bucharest and the Dutch National Institute for Public Health and the Environment.
Fra Meteorologisk institutt er klimaforskerne Rasmus Benestad, Oskar Landgren, Julia Lutz og klimaformidler Charlotte Stark.